|
Krigsveteranene vil leve videre
Etter boklanseringen med beretningen om norske sjøkrigshelter sist fredag, var det meningen at veteranforeningen skulle sette strek for virksomheten. Men da vedtaket skulle gjøres, snudde stemningen. Veteranene hadde mer å gi.
Av Martin Næss Kristiansen og Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter
| | BLANT DE HØYT RESPEKTERTE: Oddvar "Supermann" Fredriksen (83) er en av Marinens få gjenlevende krigshelter. Her utenfor Forsvarsmuseet. |
En av marinens helter fra annen verdenskrig, som boken forteller om, er 83 år gamle Oddvar Fredriksen, med klengenavnet supermann. Etter å ha blitt kastet over bord, måtte Fredriksen legge på svøm bort fra redningen, for ikke å bli blendet av lyskasterne.
– Ingen fare, han er sikkert bare på vei til Grønland, lød det galgenhumoristisk fra en av dem som var om bord - asticoperatør Inge Stensland.
Det forteller "Supermann" selv 63 år senere – dagen da Marinens krigsveteranforening egentlig skal legges ned.
Slik ble det nå en gang ikke. Under årsmøtet senere sist fredag, reiste kun én mann seg for nedleggelse. De 34 andre ble sittende. De greide det bare ikke. Veteranene vil ikke legge ned foreningen sin likevel.
Den gamle sjøkrigshelten Oddvar "Supermann" Fredriksen (83) mimrer oppspilt, men likevel alvorstynget om tiden til sjøs. Vi sitter i aulaen på "Sjøkrigens skjebner" En beretning om norske sjøkrigshelters opplevelser gjennom førkrigstid, invasjon, krigsårene og frem til Marinens krigsveteraner etter planen skulle kastet anker fredag 11. november. Boken er skrevet av orlogskaptein Ola Bøe Hansen og den er ment som veteranenes testamente. Forsvarsmuseet og slår av en prat etter at orlogskaptein Ola Bøe Hansen har lansert boken "Sjøkrigens skjebner".
Kastet over bord
Datoen er helt spesiell. 11. november 1918 var da første verdenskrig fikk sin ende. "Remembrance Day" blir tungt markert både i England og i Frankrike, men i Norge har vi ikke tatt denne dagen like høytidelig. Derfor er det ekstra hyggelig med boklanseringen, som er ment å testamentere Marinens krigsveteraner – dagen da foreningen deres egentlig skulle legges ned.
| | FORFATTEREN: - Disse gutta er hver og en som en far for meg, uttalte forfatteren, orlogskaptein Ola Bøe Hansen, til Forsvarsnett. |
– Du vet, de sterke lyskasterne fra fartøyet var nær ved å gjøre meg blind. Så jeg snudde og svømte den andre veien, forteller "Supermann".
14. november 1942. I et voldsomt uvær hadde han, som førstereisgutt og to andre blitt kastet over bord. Skipet "Arosa" – som han seilte nesten kloden rundt med i sin tid – var midt ute på Atlanteren mellom Island og Grønland. De to andre hadde blitt hengende igjen i et nett, mens "Supermann" mot sin vilje havnet i det 12 grader kalde vannet. I de åtte meter høye bølgene var han tvunget til å sparke av seg gummistøvlene for å ha noe håp om å overleve. Da mannskapet på "Arosa" omsider fikk øye på ham, la han på svøm i motsatt retning i frykt for å bli blind av de sterke lyskasterne.
Etterlyste vindruesaft
"Supermann": – Ingen fare, sa han, Inge Stensland. Han er sikkert bare på vei til Grønland. De visste jo at jeg var en god svømmer. Jeg vant en svømmetest mot amerikanske marinesoldater i et 50-metersbasseng tidligere det året.
Oddvar "Supermann" Fredriksen
· Født i august 1922 i Oslo
· Oppvokst i Gamlebyen i Oslo.
· Har bodd i Göteborg siden 1946, hvor han i dag er enkemann og far til fem.
· De gamle kameratene fra krigen trodde han var død, frem til Marinen ved Haakonsvern i Bergen i 2000 gjorde kjent at han levde i beste velgående fem mil utenfor Göteborg. Da ble han også medlem i Marinens krigsveteranforening.
– Da de fant meg, var jeg naken på underkroppen, hadde livbeltet rundt den ene armen og varsellampen rundt den andre. Fløyta var godt plassert i munnen, og det første jeg gjorde – vel om bord – var å le. Jeg kom til å tenke på de to kassene med vindruesaft som jeg hadde gjemt vekk under dørken. Det var også det første jeg spurte etter, humrer 83-åringen.
"Supermann"s historie er lang. Han kunne sikkert berettet i flere dager. Således kunne historien om ham alene også ha fylt en bok. I stedet har de gamle sjøkrigsheltene sammen blitt hyllet i ett bind. Det er slutt på krigsdagene – takk og lov – men foreningen som de gamle krigsheltene stiftet, for å knytte båndene etter utallige traumatiske opplevelser, står også i fremtiden ved lag.
Bakgrunnen for den planlagte nedleggelsen var at veteranene ikke lenger maktet å holde styrevervene. Bare om lag 40 av de 242 gjenlevende var oppegående i stor nok grad. Dessuten øynet man muligheten til å legge ned med stil. Følelsene tok imidlertid overhånd i stundens alvor, og årsmøtet besluttet at Marinens krigsveteraner skal slåss til "the bitter end".
| | PÅ ETT BRETT: Her er de samlet, mange av de gjenlevende sjøkrigsveteranene, i Forsvarsmuseets forelesningsrom. |
|
|
