|
Stor sjanse til å få jobb
MADLA: Stian Haugland (23) er utdannet navigatør. Nå søker han operativ marinelinje ved Sjøkrigsskolen. Kommer han inn og fullfører, får han høyeste klasse navigatørsertifikat, sivil bachelorgrad - og en ettertraktet lederutdanning.
Av Eirik Hovland og Espen Schiager (foto), Fellesoperativt hovedkvarter
| | BARNEDRØM: Stian Haugland (t.h.) har alltid drømt om å bli sjømann, og kapteinløytnant Sølve Bruvik mener Sjøkrigsskolens operative linje er den rette veien å gå. |
Fredag 11. november kom to ansatte og to kadetter fra krigsskolene til KNM Harald Haarfagre i Stavanger. De orienterte om utdanningsmulighetene ved de tre krigsskolene i landet. Omkring 40 interesserte møtte frem. Disse besto av alt fra løytnanter til elever på Harald Haarfagres (UBHH) utskrevet befalskurs.
Utdanningen skolene kan tilby er helt unik, ifølge de to offiserene. Det er først og fremst leder man blir etter tre år på en krigsskole.
- Unik lederutdanning
– Ved Norges handelshøyskole i Bergen påstår de at de utdanner Norges ledere. Men de har ikke en eneste time lederskap i sitt pensum. Vi tilbyr en treårig nærmest ren lederutdannelse som ingen kan matche, mener kapteinløytnant Sølve Bruvik, opptakssjef for Sjøkrigsskolen.
Den nye gulroten er den sivile bachelorgraden som også følger med etter fullført krigsskole.
| | UNIKT: Kaptein Eivind Moen og kapteinløytnant Sølve Bruvik poengterte at ingen sivile institusjoner kan måle seg med krigsskolenes lederutdanning. |
- Man får 180 studiepoeng og en bachelor i militære fag. Den er likestilt med en hvilken som helst sivil bachelorgrad. Men ikke mange andre kan tilby en bachelor i lederskap, skryter Bruvik.
Ettertraktet kompetanse
Både sjø- og luftforsvarsbefal var representert i salen. Men det spiller ingen rolle for verken kapteinløytnant Sølve Bruvik eller kaptein Eivind Moen hvilken forsvarsgren søkerne kommer fra.
– Man kan søke hvilken krigsskole man vil, uansett om man er fra Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret. Alle stiller i utgangspunktet likt, forteller Moen, som er studie- og planoffiser ved Luftkrigsskolen.
Kvartermesteraspirant Stian Haugland (23) vet helt klart hvor han skal søke. Han er sivilt utdannet som navigatør. Nå skal han søke operativ marinelinje.
– Jeg har drømt om å bli sjømann siden jeg var fire år. Jeg søkte kystvaktlinjen ved Befalsskolen for Sjøforsvaret for to år siden, men kom ikke inn. Derfor valgte jeg UBHH, og blir kvartermester til jul. Jeg liker meg godt i Sjøforsvaret, og vil gjerne ut på et fartøy, forteller Haugland.
Kompetansen Haugland får hvis han kommer inn og fullfører, er svært ettertraktet, ifølge Moen og Bruvik.
Nesten garantert jobb
Krigsskoleutdanning er svært anerkjent i det sivile, forteller Moen.
- Er ikke den militære lederstilen litt gammeldags?
– Absolutt ikke nå lenger. Den gamle oppfatningen om militære ledere er død. I dag er det mye større fokus på det individuelle, sier kapteinen bestemt.
Ordningen med plikt og rett til jobb i Forsvaret etter endt krigsskoleutdanning eksisterer ikke lenger. Bruvik tror likevel han kan tilby Haugland jobb hvis han fullfører Sjøkrigsskolen.
– Vi utdanner så få nå at vi ikke har råd til å la være å tilby dem jobb. Utdanningen koster flere millioner per elev. Da lønner det seg jo for Forsvaret å beholde kompetansen vi har gitt dem, forteller kapteinløytnanten.
Fakta
Norge har tre krigsskoler:
Krigsskolen (Hæren) i Oslo
Luftkrigsskolen i Trondheim
Sjøkrigsskolen i Bergen
Frist for å søke på neste opptak er 15. januar 2006.
For å komme inn på en av krigsskolene må man ha fullført grunnleggende befalsutdanning og ha minst seks måneders praksis som befal.
Utdanningen er treårig, og man har tre års plikttjeneste etterpå.
Utdanningen gir militær offisersutdanning samt en sivil bachelorgrad i militære fag. Graden kan påbygges til både master- og ph.d.-grad.
|
|
