|
Høyere trusselnivå i Kabul
Forsvaret valgte nylig å sette opp trusselnivået fra moderat til høyt for de norske soldatene i Kabul provins i Afghanistan. For de norske soldatene nord i Afghanistan er trusselnivået fortsatt moderat.
Av Kjetil Eide, Fellesoperativt hovedkvarter
| | SJEF FOHK: Viseadmiral Jan Reksten, som akkurat har vært i Afghanistan, har stor tro på de norske soldatenes evne til å løse oppdraget, på tross av trusselnivået. Arkivfoto: Kim H. Bjorheim, FOHK |
- Vi har midlertidig hevet beredskapen i Kabul-området, som følge av terroraksjoner rettet mot Hellas, Tyskland og Portugal i forrige uke. De norske soldatene har vært preget av aksjonene, men situasjonen er i ferd med å normalisere seg, sier viseadmiral Jan Reksten, sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).
Han var torsdag tilbake i Norge etter en inspeksjon av styrkene i Afghanistan, som ledes fra FOHK. Reksten opplyser at hendelsene i forrige uke har ført til at de norske soldatene har økt sin beredskap i henhold til trusselen. De har skjerpet fokus på sikkerhet, og vaktholdet er betydelig forsterket. Reksten understreker at han har stor tro på de norske soldatenes evne til å løse sitt oppdraget, på tross av trusselnivået.
- Det er jo på grunn av at sikkerhetssituasjonen er slik den er at Norge besluttet å sende soldater for å bistå det afghanske folket. Nå har jeg møtt soldatene selv, og det er et veldig godt inntrykk som har festet seg. Dette er usedvanlig godt trente soldater, og de viste stor entusiasme for den jobben de er der for å gjøre, sier Reksten.
Møter velvilje
Kontingentsjefen i Afghanistan, oberst Tor-Rune Raabye, poengterer at folk flest i Afghanistan er glade for å ha styrkene i International Security Assistance Force (ISAF) til stede. Dette gjelder for den overveldende delen av befolkningen både i Kabul og i andre deler av landet.
- Minst 95 prosent av befolkningen i Kabul ønsker at ISAF blir i Afghanistan. Dette kommer frem i undersøkelser som sivile bedrifter gjennomfører for ISAF. Styrkene våre scorer høyt på troverdighet og tillit. De som vil oss vondt er marginalgrupper, og sjansen for å bli utsatt for aksjoner er begrenset, sier Raabye.
Siden Norge sendte sine første styrker til Afghanistan i 2001 er én norsk soldat blitt drept og to såret. Trusselnivået har også vært høyt i perioder tidligere. I perioder der trusselen er høy, blir flere tiltak iverksatt, noe styrkene i Kabul nå har gjort.
| | PÅ VAKT: Hendelser i Kabul nylig har ført til at de norske soldatene har økt sin beredskap og har skjerpet fokus på sikkerhet.
Arkivfoto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter |
Mer årvåkne
- Dette innebærer for eksempel at vi reduserer tidslengden for våre patruljer, og vi legger om på patruljene slik at de blir uforutsigbare. Vi har jo også mulighet til å benytte pansrede kjøretøy i den grad vi ser behov for det. Soldatene holder også et ekstra skarpt øye med omgivelsene rundt seg, og etterretningen vi får bruker vi godt, sier kontingentsjefen.
Han mener det er ingen grunn til å engste seg over situasjonen for de norske soldatene.
- Vi føler fortsatt at vi har handlingsrom og sikkerhet nok til at vi kan gjøre jobben vår uten å måtte ta unødige sjanser, konkluderer han.
Tidligere i høst ble det bestemt å avslutte Norges nåværende bidrag til ISAF i Kabul. Fra og med neste kontingent, som blir sendt til Afghanistan om noen måneder, vil de fleste norske soldatene tjenestegjøre nord i landet. Om lag 50 soldater er allerede på plass i Meymaneh, der Norge leder et såkalt Provincial Reconstruction Team. Senere vil også et kompani operere fra Mazar-e-Sharif, der de vil fungere som en hurtig reaksjonsstyrke for nordområdene der situasjonen generelt er roligere. Et F-16-bidrag vil bli sendt til Kabul.
|
|
