|
Fregatter skaper forventninger
FERROL: - Jeg er imponert over prosjektet, og jeg er overbevist om at fregattene tilfører Forsvaret en tiltrengt kapasitet, sa statssekretær Espen Barth Eide da han besøkte verftet Navantia og fregattprosjektet i Spania forrige uke.
Av Birgitte Frisch, Forsvarets logistikkorganisasjon
| | FRIDTJOF NANSEN: Den første fregatten er allerede på vannet. Det gjelder også nummer to. Viktige oppgaver venter når alle er sjøsatt. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS |
Alle de fem fregattene er nå i produksjon. Den første – Fridtjof Nansen – ble sjøsatt for nesten halvannet år siden, fartøyet ligger nå til kai for blant annet å utstyres med våpen og navigasjonssystemer. Nansen skal leveres senest 31. mars 2006. Den andre fregatten – Roald Amundsen – ble sjøsatt for et halvt år siden, og nå ligger Otto Sverdrup for tur. Sjøsettingen skal skje til våren. Modulene til de to siste fartøyene i klassen, kan ses i de ulike verkstedshallene.
Gleder seg til å overta
Skipssjef Halvard Flesland i Sjøforsvaret, som er kunde av Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), ser frem til overleveringen av Nansen våren 2006:
- Flo og Navantia leverer et fantastisk produkt, vi er veldig fornøyde og gleder oss til å overta fartøyet, sier han.
Fra flere hold er det bemerket at prisen for noen kan virke høy, og det er reist tvil om det nye sjømålsmissilet (NSM), som er ett av våpensystemene, vil bli ferdig utviklet og produsert i tide. Når det gjelder NSM, svarer kommandør Jan Krohn-Hansen i Flo Investering slik:
- Testene Kongsberg Defence & Aerospace har utført i det siste, har styrket oss i troen på at NSM vil fungere slik vi har planlagt og at det vil bli ferdig i tide.
Sjømålsmissil uten like
Noen hevder at det finnes alternativer til det nye sjømålsmissilet NSM i dagens marked. Alternativene som finnes, er gamle. De er basert på gammel teknologi, og kan ikke sammenliknes med NSM som både har IR-teknologi – ikke radar – og stealth-teknologi. NSM kan med andre ord skille mellom landekko og fartøyekko og er derfor det eneste som er brukbart i norske farvann.
| | IMPONERT: Statssekretær Espen Barth Eide er imponert over fregattene. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS |
Kostnadene ved prosjektet er ofte diskutert – særlig i forbindelse med andre prioriteringer ellers i Forsvaret. Hvorfor trenger man fregatter, og hvorfor hele fem?
- Velegnet til Nato- og FN-oppdrag
- Som maritim nasjon med ansvar for havområder 6-7 ganger landterritoriet, har vi behov for fem havgående fregatter. Fartøyenes multirolle-kapasitet gjør dem velegnet til bruk i internasjonale operasjoner, både i Nato- og FN-regi, sa statssekretær Barth Eide.
Utsagnet støttes av sjefen for overflateflotiljen, kommandør Hans Christian Helseth:
- Vi trenger fregatter av flere grunner; Norges avhengighet av havet, overvåkning og tilstedeværelse, sjøkontroll i militære operasjoner, andres avhengighet av norske ressurser, verdenshandelen og trusselen, internasjonale operasjoner og det politiske signalet om orden i eget hus. Antallet er ikke tilfeldig valgt heller.
For å ha operativ tilgjengelighet, ser bildet slik ut:
1 fartøy deployert i Nato
1 fartøy klart for alle typer oppdrag nasjonalt og internasjonalt
1 fartøy klar for alle nasjonale krisehåndteringsoppgaver
1 fartøy under oppøving
1 fartøy til vedlikehold og opplæringsplattform.
| | I PRODUKSJON: Verftet i Spania er i full gang med modulene til fregatt fire og fem. Foto: Louise Bastviken, Forsvarsdepartementet |
|
|
