|
– Kampfly er nødvendig
– Vi må ha et fly som er kapabelt i forhold til hva som beveger seg i luftrommet, og det er ikke et billig fly, proklamerte tidligere generalinspektør i Luftforsvaret Olav Aamodt, under en debatt i Oslo Militære Samfund.
Av Christian Eriksen og Fredrik Ringe (foto), Forsvarets mediesenter
| | LUFTFORKJEMPER: General Olav Aamoth, tidligere generalinspektør i Luftforsvaret, ga klart uttrykk for sitt syn på kampfly-saken. |
Generalen, som har 40 år bak spakene som jagerflypilot, vet hva han snakker om. Også forsvarssjefen har kommet med en innstilling i denne saken. Mandag erklærte Diesen at et forsvar uten kampfly er et sterkt handikappet forsvar.
Forlenge levetid eller utfase?
Tirsdag var det mange sterke meninger rundt temaet i forumet til Forsvarets forskningsinstitutt. I et innledende foredrag slo forskningssjef Jan Erik Torp fast at 48 kampfly vil koste mellom 26 og 38 milliarder kroner, og at det i forsvarsbudsjettet neppe er mulig å finne mer enn 16 milliarder til saken.
Det er altså et stort sprang mellom tilgjengelige midler og anslåtte kostnader.
Han tok også for seg andre aktuelle spørsmål i kampflydebatten. Kan ikke levetiden på dagens F-16 forlenges? Kan andre elementer overta oppgavene? Har Norge i det hele tatt behov for kampfly?
| | BEMANNEDE ELLER IKKE? - Det er ikke realistisk å bytte ut kampflyflåten med ubemannede farkoster, sa forsker Stian Betten. |
Ifølge Torp er svaret nei på de to første spørsmålene. En forlengelse av levetiden på dagens F-16 vil riktignok gi lave investeringskostnader, men driftskostnadene vil bli desto høyere. I dag ser vi også at andre brukere faser ut sine F-16, slik at Norge risikerer å bli enebruker ved en forlengelse. Det er ingen optimal situasjon. Andre elementer, for eksempel ubemannede kampfly eller forbedret luftvern, er per dags dato ikke fullgode erstatninger. Derimot kan de bli aktuelle i et større tidsperspektiv.
Grensevoktere
Behovet for kampfly er til stede i dag. Stortingsproposisjon 42 identifiserer oppgaver som overvåking, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og krisehåndtering. FFI nevner ”air policing” og antiterrorberedskap som viktige oppgaver under de førstnevnte.
Og debatten i etterkant ga forsvarssjefen ryggdekning.
– Ingen setter spørsmålstegn ved en grensevakt på land eller på havet, men det skjer til stadighet med vakt i luftrommet, forklarer den pensjonerte generalløytnanten i Luftforsvaret, Trond Moltzau.
– Hvis vi kutter ut kampflyene, hvem skal da gi oss luftmilitære råd? Amerikanerne? Russerne? Kanskje svenskene? spør han.
|
|
