|
For Allah og Norge
OSLO: Murtaza Hussain er troende muslim. Og gardist. Under den muslimske høytiden ramadan betydde det lange dager uten mat og drikke.
Av Ole Kåre Eide (tekst og foto), Hærens redaksjon
| | FASTER: Murtaza Hussain er gardist og troende muslim. Derfor faster han under ramadan. I år varte fasteperioden fra 9. oktober til 6. november (muslimske måneder har enten 28 eller 29 dager). |
Ei vekkeklokke ringer i gardeleiren på Huseby, en tidlig morgen i begynnelsen av november. Den korteste viseren står midt mellom fire og fem. Selv fuglene i Husebyskogen sover på denne tiden av døgnet.
For 20 år gamle Murtaza fra Mortensrud er det på tide å våkne. De syv andre guttene som bor på samme rom grynter litt, men er først og fremst takknemlige for at de får sove i halvannen time til. Samtidig er de vant til at Murtaza er tidlig oppe. Han kler på seg og går ut i fellesrommet. Der tar han fram matpakken han smurte under middagen dagen før: tre brødskiver med gulost og syltetøy. Så ber han. En troende muslim oppfordres til å be fem ganger daglig, til faste tidspunkt. Den første bønnen finner sted før soloppgang. Murtaza ruller ut bønneteppet han har tatt med hjemmefra, vender seg i retning Mekka og ber.
Uten mat og drikke
I snart en måned har Murtaza fastet, som del av ramadan, den niende måneden i det islamske måneåret. Det betyr blant annet at han verken har spist eller drukket, fra morgengry til solnedgang. Selv synes ikke 20-åringen at det er noe problem å faste, selv om han er gardist i Forsvaret, og midt i den tøffe gardeperioden. Han er vant til å faste. Trikset er å drikke masse vann hver kveld. Da holder kroppen seg fint, forklarer han.
Murtaza var ti måneder gammel da han kom til Norge. Derfor føler han seg både norsk og pakistansk.
- Kanskje jeg er 60 prosent norsk, foreslår Murtaza.
Han synes det er naturlig at også han skal tjenestegjøre med det norske flagget på brystet, til tross for sin pakistansk bakgrunn. Selv trives han som gardist.
- Jeg får jo stå vakt på Karl Johan, sier han med et glis og fortsetter:
- Noen tror Garden bare står der. Men vi er så mye mer. Og så skal vi passe på Kongen. Jeg har møtt han!
En drøy måned tidligere sto Murtaza vakt på Skaugum. Under vaktperioden møtte han Kongen, Dronningen, Kronprinsen og Prinsesse Ingrid Alexandra. Murtaza avga honnør - og deretter gikk de sammen rundt Skaugum. Dette syntes Murtaza var en stor opplevelse.
| | I RETNING MEKKA: Murtaza bor på rom med syv andre. - Der, sier Murtaza og peker, før han korrigerer seg selv noen grader lenger øst. Hver gang Murtaza ber må han vende seg mot Mekka. |
Selvdisiplin
Seks og en halv time har gått siden Murtaza våknet. I Gardeleiren spiller en enslig gardist på trompeten sin og gardister flest strømmer mot messa. Murtaza er også sulten. Han forteller at magen pleier å gi lyd fra seg rundt lunsjtider, spesielt når de andre går for å spise.
- Hvorfor faster du?
- Det handler om selvdisiplin, om å kontrollere sine egne behov og livsstil. Samtidig handler det om å vise solidaritet overfor de som ikke har mat, forklarer han.
Den siste måneden har han flere ganger besøkt moskeen på Grønland. Det fikk han dispensasjon fra feltpresten til å gjøre.
- Hvordan var det å få hjelp av en prest?
- Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spørre presten om hjelp. Jeg trodde ikke han kunne gjøre noe for meg, men der tok jeg feil. Jeg har fått veldig respekt for feltpresten. Ha ga også befalet beskjed om at jeg var midt i ramadan, og at jeg dermed måtte tas hensyn til, forteller Murtaza.
| | ANSVARLIGE: Feltprestkorpset og feltprost Arne Svilosen har ansvaret for at alle får utøve sin religion, også i Forsvaret. Foto: Mariann Dybdahl. |
Ansvar for alle
Feltprestkorpset har ansvaret for at alle i Forsvaret får utøve sin religion.
– Dette gjelder blant annet i forhold til riktig mat, fri på helligdager og støtte til å delta på religiøse seremonier, sier feltprost Arne Svilosen, sjef for Feltprestkorpset.
Han forteller at rett til religionsutøvelse først og fremst handler om respekt.
Arbeidsforholdene for muslimer i Forsvaret har ikke alltid vært like gode. I det militære tidsskriftet for etisk og teologisk refleksjon (PACEM) forteller kaptein Farhat Chaudrey om hvordan det var å være befalselev på slutten av 80-tallet. "Jeg var ikke forberedt på den manglende forståelsen for min tro og de verdier som jeg sto for som et individ", skriver Chaudrey i en artikkel som sto på trykk i 1999.
Ønsker økt mangfold
- En ny rekrutteringsstrategi for Hæren er utarbeidet, i regi av Hærens transformasjon- og doktrinekommando (Tradok). Se denne intranettlinken eller denne internettsiden.
- Strategien er et ledd i at Hæren skal øke sin andel av kvinner og personer med flerkulturell bakgrunn.
I framtiden vil Svilosen at Forsvaret skal bli enda mer bevisst på å være holdningsskapende.
– Gode holdninger gir økt respekt. Det er viktig at vi i Forsvaret behandler alle likt, uansett rase eller etnisk bakgrunn. Respekt for andre er absolutt i pakt med Forsvarets verdier, påpeker han.
Stor takk
En drøy måned senere, i begynnelsen av desember, varsler nok en gang trompeten i Gardeleiren om at lunsjen er servert. Nå kan også Murtaza spise. Gardistene er nylig blitt delt inn i forskjellige kompanier: Murtaza kom med i forsyningstroppen, med ansvaret for materiell og proviant. Han forteller at i en krisesituasjon skal troppen hans forsyne Gardens 1000 kvinner og menn.
| | ENDELIG MAT: Under ramadan måtte Murtaza vente, mens kompisene spiste lunsj. I messa på Huseby får han også halalkjøtt. |
- Hvordan var det å være muslim i Forsvaret under ramadan?
- Veldig bra. Samtidig fikk jeg slippe de lengste marsjene og tøffeste dagene, forteller Murtaza.
Han var den eneste i troppen som fastet under Ramadan, men følte seg godt behandlet, både av befalet og de andre soldatene.
- Jeg skylder en stor takk til gutta, som viste enorm forståelse for meg og min situasjon, påpeker han.
Nå kan også Murtaza sove halvannen time lenger hver morgen.
|
|
