|
På veien i sudanske Jei
Sudan er digert. I sør har landet noe av den dårligste utbygde infrastrukturen i verden. Dermed er det naturlig at helikoptre og småfly blir viktige verktøy når man skal være et bindeledd mellom de krigførende partene.
Av major Gunnar Gabrielsen, liaisonoffiser UNMIS (Sudan)
| | FN-FLY: Et av flere fly i FNs tjeneste. Flyet på bildet er det som fraktet nordmennene fra Juba til Jei. |
To norske FN observatører har feiret julen i Juba og skal nå videre til Jei. Fremkomstmiddelet er et lite, hvitmalt FN-fly. Observatørene beskriver sikkerhetsbriefen som minnerik, og styrmannen som bulgarsk og tyggegummityggende.
Turen går over et paddeflatt landskap, som tidvis blir brutt av steinformasjoner som stikker opp fra bakken som isfjell i Nordishavet. Marken er grønn. Men i tiden fremover venter tørkeperioden, og innen regnskurene kommer i mars vil det meste være svidd.
Velfungerende og internasjonal by
SPLA = Sudan People Liberation Army og SAF = Sudan Alliance Forces er to av de krigførende partene i Sudan Jei er av stor betydning i Sør-Sudan. SPLA har konsentrert store styrker i distriktet. Hit kommer også forsyninger fra landene i sør. Den beryktede LRA (Lord’s Resistance Army) herjer også i området. LRA er allment hatet og fryktet, blant annet grunnet deres modus operandi , som går ut på å kidnappe barn for seksuelt misbruk og/eller tvangsinnrullering som soldater.
I Jei, som i Juba, er det internasjonale samfunnet godt representert. Overalt er det skilt som forteller om UNHCR UNHCR = United Nations High Commissioner for Refugees, altså FNs høykommisær for flyktninger. De har ansvaret for å lede og koordinere flyktningarbeidet verden over. , Konrad Adenauer Foundation og Norwegian People’s Aid (Norsk Folkehjelp). Norsk Folkehjelp er en institusjon i sør-Sudan. Organisasjonen har mange anlegg i byen, og overalt ser man innbyggere med NPA t-skjorter.
Byen er velfungerende, etter Sør-Sudansk målestokk. Veiene holder en standard man bare drømmer om. SPLA-soldatene, som har vært her i årrekke, har bygget hus og skjul av varierende beskaffenhet, de aller fleste av strå. Små kiosker og hus har den siste tiden dukket opp i et stort antall. Og overalt er det kvinner og barn som bærer store vanndunker på hodet.
Lærer og militærpoliti på tur
| | LÆRERE TAR ALDRI FERIE: Petter Kjendlie i fri passiar, i det han øser av seg sin kunnskap. |
Major Petter Kjendlie, som til daglig jobber som lærer hjemme, har vist stort ansvar for å overføre kunnskap til sitt reisefølge. Spesielt under kjøreturene i ansvarsområdet har lærergjerningen latt seg merke.
- Hva har vi bak det fargerike gjerdet der, som er viktig å huske på?
- Øh, var det stabssjefen til SPLA som bodde der?
- Ja, det stemmer. Og det trenger vi å vite, om vi skal få tak i noen av disse høytrangerte SPLA-offiserene, og de ikke er der vi hadde forventet å finne dem. Og om vi fortsetter oppover mot høyre, hvor kommer vi da?
- Til Uganda?
- Nei, Uganda er halvt høyre. Nå må du lære deg militær retningsangivelse. Jeg pekte til høyre. Hva finner vi der?
- Uh…den tvilsomme etiopiske restauranten?
- Ja, og det kan være greit å vite om du har med deg besøk som blir sultne. Da er dette kanskje ikke stedet å ta dem. Men nå må vi finne ut hvor den episkopalske kirken holder til. Kjør tilbake, ta til høyre ved butikken der jeg kjøpte peanøttsmør. Men, kjør sakte, så vi ikke plager lokalbefolkningen med så mye støv.
|
|
