|
Hjemme i fremmed farvann
MARVIKA: De jobber for det meste under vann – tolv timer i døgnet i hele uker og måneder. Etter snart ni år på sørlandskysten, betrakter tyskerne det norske havområdet som sitt andre hjem.
Av Martin Næss Kristiansen og Fredrik Ringe, Forsvarets mediesenter
| | SKJØNNHET: "Papanikolis" eier nær sagt havområdet utenfor Marvika. Mannskapene som driver testing av den greske ubåten har funnet seg godt tilrette på den norske sørlandskysten. FOTO: PRIVAT |
"Papanikolis" har ligget til kai i en snau halvtime når vi ankommer den lille, norske sørlandsbukta. Anført av kaptein von Weydenberg står mannskapet og nipper til hver sin kalde halvliter, som symboliserer endt arbeidsdag. Guttene er nesten konstant på øvelse, og setter pris på elementer som kan friske opp døgnet en dråpe.
Tester kvalitet og egenskaper
Det eneste som mangler, er kamuflerte uniformer og matrosvester. For dette er en annerledes øvelse.
– Vi dykker på flere forskjellige dybdenivå med ubåtene, med flere mål for øye. Alt skal være tett. Vi tester maksimum hastighet, manøvreringseffektivitet, hastighetsendringer, snorkelsystemet og sonarsystemet, det vil si lydnivå, forklarer kapteinen.
| | AVANSERT: Maskineriet er svært avansert satt sammen, og de tekniske mannskapene har nok av små plugger og knapper å holde styr på. |
Alt tilrettelagt i Marvika
I Marvika, like utenfor Kristiansand, er de fleste forholdene tilrettelagt for testingen. Man har kort vei til områder med rett havdybde, uten fare for forstyrrende momenter som passerende fartøy. Og det er helt nødvendig.
– Vi kan høre båtene på overflaten, men vi ser ingenting når kikkerten ikke når opp til overflaten. Og det gjør den som regel ikke på de dybdene vi arbeider på. Derfor er vi avhengig å kunne jobbe uforstyrret – av sikkerhetsmessige årsaker både for oss selv og andre, fortsetter von Weydenberg.
De når de aktuelle dykkeområdene på bare en time fra havnen. Andre fordeler med Marvika er at det vanligvis er rolige værforhold inne i bukten og at området er stort nok til å dra ut uten assistanse fra sikkerhetsbåter. De brukes ellers til å orientere under vann, på områdene hvor ubåtene selv ikke makter det.
– Vårt andre hjem
Marinebasen i Marvika ble stengt i 2002, da valget sto mellom den og Horten. Da ble mulighetene for å drive denne typen testing enda større, og den siste kontrakten med Forsvarsbygg og Kristiansand kommune ble undertegnet av Howaldtswerke Deutsche Werft (HDW) i 2005 for fem år frem i tid.
Så lenge forutsetningene ikke forandrer seg, kan ikke tyskeren se noen grunn til at arbeidet ikke skal foregå i Marvika også i flere år etter at den nåværende kontrakten har løpt ut. Og det gjør ingenting, synes han. For han og mannskapene har funnet seg godt til rette i Kristiansand etter hvert, hvor flere har leid bosted. Resten bruker forlegningene ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik.
| | TRANGT OM PLASSEN: Det er ikke flust med boltringsplass under vann, men kaptein Stefan von Weydenberg og hans menn har funnet seg godt til rette. |
– Marvika er blitt vårt andre hjem. Spesielt om sommeren trives vi veldig godt her. Noen av guttene liker å kjøre motorsykkel, og hadde med seg egne sykler sist sommer.
– Hva med bading?
– Ha-ha. Vi får vann på kroppen i sommermånedene, men holder oss langt unna badevannet ellers i året, ler von Weydenberg. Derfor er han glad for at de får bruke svømmehallen på Høgskolen i Agder.
Trenger lokalbefolkningen
Von Weydenberg synes det er synd at de ikke får mer tid til å bli kjent med lokalbefolkningen, all den tid de jobber i havnen, men understreker at det finnes naturlige kanaler for det også.
– Det lokale næringslivet spiller en forholdsvis stor rolle for oss. Vi bruker jo blant annet flere verksteder til reparasjon av utstyr, og samarbeidet fungerer veldig bra. Vi får hjelpen vi trenger, og de tjener penger på oss. Og da er jo alt bra, synes kapteinen.
| | LANGTIDSPLANER: Kapteinens tyske firma undertegnet nylig en femårskontrakt med Forsvarsbygg og Kristiansand kommune for bruk av arealene i Marvika. Til venstre, kaptein Kåre Sakshaug som fulgte Forsvarsnett på reportasjeturen. |
Van(n)vittig pris
Stefan von Weydenberg er ikke kaptein av grad, men av stilling på milliardinvesteringen i norsk valuta. Og mannskapet hans er ansatt i HDW.
– Jeg vil ikke røpe eksakte beløp på disse undervannsbåtene, men Color Fantasy – Color Lines største båt – koster 320 millioner euro. Du må plusse på ytterligere millioner for å finne startprisen på undervannsbåtene vi jobber med, innrømmer von Weydenberg.
HDW er et tysk firma som leverer sine tjenester til det tyske forsvaret. Men i og med at landet er medlem av Nato, tar von Weydenbergs gutter imot bestillinger også fra allierte forsvar. "Papanikolis" – som Forsvarsnett besøkte tirsdag kveld – testes for grekerne.
Fakta om ubåtene
· Har en startpris på godt over 320 millioner euro.
· "Papanikolis", som Forsvarsnett besøkte, er 66 meter lang og 13 meter høy.
· Går på kjempebatterier som kan lades på dieselgeneratorer eller drivstoffbrikker. Disse drivstoffbrikkene trenger hydrogen og oksygen og produserer elektrisk energi uten noen form for forurensing av miljøet.
· Bare batteriene veier til sammen hele 200 tonn.
· Har om lag 50 testmannskaper, hvor 25-30 er med båtene ut av gangen.
|
|
