Årets tema for luftmaktseminaret i Trondheim var ”Luftmakt og spesialoperasjoner”. Målsetningen for seminaret var å diskutere spesialoperasjoner som konsept, og belyse prinsipielle sider omkring emnet.

Av Frank Rosvoll, Forsvaret mediesenter

DEBATT: Arne Jensen /t.v.) representerte pressen, mens Torgeir Gråtrud fra HJK (t.h.) delte spesialstyrkenes betraktninger med forsamlingen. I midten professor Wray Johnson fra USMC university.

Oberstløytnant Torgeir Gråtrud, sjef Hærens jegerkommando og Forsvarets spesialkommando, representerte de norske spesialstyrkene på seminaret. I sitt foredrag fortalte han om det norske miljøets egne betraktninger og behov for skjerming og hemmeligholdelse.

Gråtrud ga uttrykk for at mer åpenhet trolig vil gagne Forsvaret og spesialstyrkene, men at informasjon om operasjoner, personell og detaljerte opplysninger om kapasiteter ikke kan være allment tilgjengelig informasjon. Under foredraget kommenterte han ulike medieoppslag omkring spesialstyrkenes deltakelse i internasjonale oppdrag.

Vanskelig å gå i detaljer
- Noe av det som skrives bærer preg av at det er kokt suppe på en spiker. Vi kan likevel ikke gå ut og kommentere eller dementere ting som skrives, da dette kan medføre at vi gir fra oss informasjon vi ikke kan frigi. Jeg stiller spørsmål om hva journalistene ønsker å oppnå, om de skjønner konsekvensene av enkelte ting som settes på trykk. Jeg tenker blant annet på familiene og pårørende til våre operatører, som i blant må forholde seg til tildels dramatiske oppslag om hva vi angivelig er med på, sa Gråtrud.

Til Forsvarsnett oppgir HJK-sjefen at pressen stort sett er redelig i sin dekning av spesialstyrkene og spesialoperasjoner.
- Forholdet til media er stort sett uproblematisk. De respekter at det er begrenset hvor mye informasjon vi har adgang til å gi. Det som er ugradert søker vi å være åpne om. Samtidig må det respekteres at vi faktisk har klare regler for hva vi kan og ikke kan gå ut med, sier Torgeir Gråtrud.

Hemmelighold og det demokratiske dillema
Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, ga klart uttrykk for at pressen ikke aksepterer at Forsvarets definisjon av hemmelighold skal gjelde i alle sammenhenger.

- Norsk presse er naturligvis fullt i stand til å foreta vurderinger om hva som ikke bør eller kan settes på trykk. Eksempelvis vil norsk media være forsiktig med å gå ut med opplysninger som kunne kompromittere operasjoner eller sette liv i fare.

Spiller ikke på lag
Jensen redegjorde for pressens fremste oppgave om å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, og at det ikke er medias oppgave "å spille på lag med makta". Han uttrykte at Forsvaret synes å ha mye å tjene på større åpenhet.
- Forsvaret av i dag har ikke den rotfestede tilliten i befolkningen som det gamle mobiliseringsforsvaret hadde. Forsvaret er mindre, benytter i økende grad spesialoperasjoner, og har færre vernepliktige. Det synes som om Forsvaret har behov for større åpenhet om hvilke oppgaver de utfører. Ikke minst trenger vi mer bakgrunnsinformasjon, sa Arne Jensen.

Frisvold manet til åpenhet
Tidligere forsvarssjef, general Sigurd Frisvold tok også til orde for at Forsvaret må tilstrebe en større åpenhet om hva de driver med.

- Etter mitt syn har pressen vært for lite kritiske til begrunnelsen for norsk deltakelse i internasjonale operasjoner. Forsvaret er tjent med åpenhet om hva vi gjør, også i å beskrive de faktiske forholdene, selv om det kan være stygt. Jeg synes Forsvaret skal være forsiktige med å holde ting tilbake for å gjøre ting mer bekvemt for politikerne. Gjør vi det går vi rett i fella, sa Frisvold.

Arne Jensen fra redaktørforeningen oppfordret Forsvaret til å bli bedre på fakta og bakgrunnsinformasjon, med denne spissformuleringen:
- Dumme og kunskapsløse journalister blir ikke klokere av at Forsvaret gir dem mindre informasjon!