|
Færre og færre sivilarbeidere
På fem år er andelen som søker om siviltjeneste nesten halvert. - Grunnen er at førstegangstjenesten har blitt mer populær, mener oberst Nils Hanheide i Vernepliktsverket.
Av Lene Jacobsen, Forsvarets mediesenter
| | NYTTIG: Soldater i førstegangstjeneste får utstyr.
- Tjenesten er fornuftig og nyttig og frister flere enn før, sier oberst Nils Hanheide i Vernepliktsverket.(Arkivfoto: FMS) |
- Jeg tror mange oppfatter førstegangstjenesten som målrettet og fornuftig. Før gikk mange inn i støttefunksjoner i Forsvaret. Nå går flere inn i ren soldattjeneste, og synes det er mer motiverende, forklarer Hanheide.
Høyere status
I 2000 søkte 12 prosent som var på sesjon om siviltjeneste. I 2005 var det kun 6,5 prosent gjorde det samme. I tallene for de som søkte om siviltjeneste i for eksempel 2004 blir de som søkte dette året, men som var på sesjon et annet år tatt med. Derfor er tallene omtrentlige, men de viser en klar tendens; færre søker om siviltjeneste.
I tillegg har andelen av de som søker om siviltjeneste etter at de har møtt til tjeneste også sunket. Selv om Hanheide er overbevist om at tjenesten i seg selv frister flere, tror han at en del velger førstegangstjeneste av karrieremessige grunner.
- Jeg har inntrykk av at tjenesten har fått høyere status hos arbeidsgivere. Det er rett og slett et pluss å ha førstegangstjenesten på cvén, forteller Hanheide.
Pasifist
En pasifistisk grunnholdning er eneste akseptable grunn for å slippe førstegangstjeneste. Før 2000 måtte alle søkere møte hos politiet for å greie ut om sin pasifistiske holdning. Men fra 2000 innførte man et system der søkeren selv melder at han er pasifist. Dermed var det ventet at antallet søkere ville øke, men det har ikke skjedd.
Det som har skjedd er at langt færre kalles inn til førstegangstjeneste nå enn for bare noen år siden. I 2000 ble 33 635 kalt inn, mot 19 822 i fjor. Dette tror direktør i Siviltjenesten, Hans Haaland, er den avgjørende grunnen til at færre søker om siviltjeneste.
- Når alle vet at Forsvaret innkaller færre, tror jeg at en del inntar en avventende holdning og ser an om de blir innkalt eller ikke. Hvis de ikke søker om siviltjeneste og heller ikke blir innkalt, avtjener de jo ikke tjenesten i det hele tatt.
Nils Hanheide er enig i at færre innkalte virker inn på hvor mange som søker om siviltjeneste, men forteller at det også er annen side av saken.
- Nå siler vi bedre. Vi velger ut de som er aktuelle, og ved at førstegangstjenesten er noe man blir utvalgt til blir den også mer populær, mener han.
Aktiv siviltjeneste
Nå er det 785 sivilarbeidere som avtjener sin plikt rundt om i landet. De jobber for eksempel i helsesektoren, i barnehager eller mot vold og mobbing i VOKT (volds- og konfliktforebyggende tjeneste). Haaland i siviltjenesten vil avlive myten om at siviltjeneste er en behagelig og slapt alternativ til førstegangstjeneste.
- Å være sivilarbeider er aktivt og produktivt. De gjør en viktig og krevende samfunnsoppgave, sier han.
I dag er det flere som står i kø for å avtjene siviltjeneste. Grunnen er at antallet sivilarbeidere skal stå i samsvar med hvor mange som er i førstegangstjeneste. Så samtidig som færre avtjener førstegangstjeneste blir det færre sivilarbeidere.
Fornøyd
I de syv barnehagene som tilhører Montessoribarnehagen Solsikken i utkanten av Oslo jobber ingen sivilarbeidere. For ikke lenge siden var det tre, men nå er de ikke så lette å få tak i. Daglig leder Birgit Lambjerg motsier at de vil ha sivilarbeidere for å få inn flere menn i barnehagene.
- Det er bare det at vi har vært så veldig fornøyde med de sivilarbeidere som har jobbet hos oss. De har vært lekne og vennlige, og så kan vi se at de vokser den tiden de er her. En del av dem har også fortsatt hos oss etter endt siviltjeneste, sier Lambjerg.
|
|
