|
Ingen brudd på krigens rett
At norske soldater aldri vil være på bilder som de fra Abu Ghraib-fengselet. Det er målet når Forsvaret setter nye krav til hva soldater og offiserer skal lære om krigens regler.
Av Lene Jacobsen og Fredrik Ringe (foto), Forsvarets mediesenter.
| | INTERNASJONAL RETT Major Olaf von Porat Erichsen mener krigens folkerett har blitt en større og viktigere del av hverdagen i Forsvaret pågrunn av deltakelsen i internasjonale operasjoner. |
- Forhåpentligvis vil det du lærer gi en ballast som gjør at du handler riktig selv om det smeller rundt deg, sier major Olaf von Porat Erichsen om den nye utdanningen i krigens folkerett.
Utdanningen skal tilfredsstille nye minstekrav til hva man må lære om krigens folkerett i førstegangstjenesten, på befalsskolene, på krigsskolene og på stabsskoleutdanningen.
Minstekravene er et resultat av rapporten fra arbeidsgruppa ”Utdanning i krigens folkerett” som Erichsen ledet. Sjefen for Forsvarets skolesenter opprettet arbeidsgruppa fordi han mente at utdanningen i krigens folkerett manglet en koordinert plan og gjennomføring. Dessuten mente han at det du lærte på for eksempel krigsskolene og befalsskolene var for likt.
- Det var stor grad av tilfeldighet som avgjorde hva det ble undervist i på de ulike studiestedene, og dermed fikk ikke våre ansatte nok progresjon i hva de lærte, mener Erichsen.
Relevant læring
Omtrent samtidig som arbeidsgruppa ble opprettet kom avsløringene om fangemishandling i Irak og Afghanistan. Erichsen håper og tror at god utdanning skal være med å hindre at norske soldater gjør noe lignende og bryter krigens regler.
- Men det er ikke nok med bare opplæring og lesing. Man må følge opp med blant annet caser og diskusjoner. Det tar tid å skape holdninger, sier Erichsen.
| | MER BEVISST - Vi i Forsvaret må tenke mer på problemstillinger knyttet til krigens folkerett, både når vi er hjemme og ute, mener Erichsen, som selv har vært i Afghanistan. Foto, Erichsen. |
Han tror at hendelser som de i Irak og Afghanistan og det at norske styrker deltar mer i internasjonale operasjoner gjør at personell i Forsvaret selv ser verdien av å lære hva som er rett i krig.
- Da jeg lærte om krigens folkerett første gang var det kald krig, og jeg følte ikke at det jeg lærte var relevant for meg. Men de som skal lære det i dag vet at det er stor sannsynlighet for at de selv skal delta i internasjonale operasjoner og at de får bruk for det. Dermed blir de mer bevisste, mener Erichsen.
Smitte
Erichsen mener at Norge ikke ligger tilbake for andre land når det gjelder utdanning i krigens folkerett. Ingen nordmenn har heller blitt dømt for brudd på krigens regler. I 2004 gjennomførte imidlertid Norges Røde Kors en undersøkelse blant soldater ved Hærens styrker på Rena og i Indre Troms, og den hadde nedslående resultater. Forståelsen for og kunnskapen til reglene var meget varierende. Norges Røde Kors mente blant annet at soldatene burde lære mer om absolutt beskyttelse av sivile og krigsfangers rettigheter.
Når dagens soldater i de samme styrkene har gjennomført det nye utdanningsopplegge ønsker Erichsen at Norges Røde Kors skal foreta en ny undersøkelse for å se om det har hjulpet.
- Vi håper at det vil føre til bedre resultater, sier Erichsen.
Selv om norske soldater som deltar i internasjonale operasjoner gjør som de skal, er det selvfølgelig ingen garanti for at vi ikke får nye Abu Ghraib-bilder. Men Erichsen håper nordmenn kan bli rollemodeller for andre nasjoners soldater.
- Jeg tror på en smitteeffekt. Hvis vi følger krigens folkerett i pressede situasjoner vil kanskje flere andre gjøre det også, sier han.
Om krigens folkerett:
* Krigens folkerett/internasjonal humanitærrett setter grenser for metoder og virkemidler i væpnede konflikter. Reglene anvendes også i operasjoner som ikke er definert som krig.
* Grensene bestemmes av traktater, konvensjoner og sedvanerett. For eksempel Haag-konvensjonen og de fire Geneve-konvensjonene.
* Reglene i krigens folkerett balanserer hensynene til militær nødvendighet og menneskelighet.
* Artikkel 83 i første tilleggsprotokoll til Genevekonvensjonene krever at soldater og befal skal gis utdanning i krigens folkerett. Det stilles imidlertid ingen spesifikke krav til innhold, form og omfang.
* Natos Standardization Agreement (STANAG) 2449 – Training in the Law of Armed Conflict, stiller spesifikke krav til utdanning på tre nivåer for Forsvarets personell.
|
|
