Statssekretær Espen Barth Eide vil ha flere oppdrag til den norske industrien før han betaler neste regning til det amerikanske jagerflyprosjektet Joint Strike Fighter. – Signalene er positive, mener han.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

PÅ BESØK: Den norske delegasjonen besøkte jagerflyfabrikken i USA. Fra høyre: Forsvarsråd Kirsti Skjærven, Espen Barth Eide, ambassadør Knut Vollebæk, materielldirektør Leif Lindbäck i FD og oberst Arnt I. Arntsen fra JSF Program Office.

- Nye kampfly er en stor investering, og det er avgjørende at norsk industri er med. Dette kan være noe av svaret på hva vi skal drive med når det er slutt på olje og gass, sier Espen Barth Eide, statssekretær i Forsvarsdepartementet.

I forrige uke var statssekretæren i USA og møtte både jagerflyprodusenten Lockheed Martin og representanter fra amerikanske myndigheter. Tidligere har Barth Eide besøkt Eurofighter, og i neste uke skal han se på Gripen. Han ønsker å legge press på produsentene for at norsk industri skal få flere kontrakter.

- I en tiårsperiode etter en eventuell beslutning skal vi bruke så mye penger på jagerfly at det ikke vil være plass til andre større investeringer. Dersom norsk våpenindustri ikke er med, kan vi få en periode på ti år der de ikke har mye å drive med. Og da er de ute av utviklinga og markedet.

Har kompetanse
Norge er en ganske stor aktør innenfor våpenindustri, og har mye høyteknologisk kompetanse. På grunn av høye produksjonskostnader kan norske selskaper sjelden konkurrere om kontrakter på masseproduksjon.
- Det lønner seg ikke å produsere skruer og muttere hos oss, det gjør andre billigere. Norge har kompetanse på for eksempel elektronikk, fiberoptikk, styringssystemer og komposittmaterialer, som er solide og lette materialer. Dette de delene som er mest attraktivt for oss å produsere, men også de kontraktene det er vanskeligst å få, sier han.

Tar standpunkt
Norge har de siste årene betalt rundt 400 millioner kroner for å være med i utviklingen av Joint Strike Fighter, men har gitt begrenset gevinst i form av kontrakter. De neste 122 millionene skal betales i juni, men regjeringen må si fra innen april dersom de vil trekke seg.
- Dette er den første regningen denne regjeringen betaler, og vi må ta et aktivt standpunkt til om vi vil være med videre. Skal vi det, må det skje noe med industrideltakelsen – den har vært for dårlig til nå, sier Espen Barth Eide.

Men å stoppe deltakelsen i JSF-prosjektet betyr ikke at dette alternativet vrakes.
- Vi er helt åpne, og har ikke tatt noe valg mellom de fire produsentene. Men hvis vi trekker oss som partner i JSF, fører det neppe til at vi får flere kontrakter enn vi har fått til nå, fastslår Barth Eide.

Fire kandidater
Først i 2008 skal Stortinget bestemme om Norge i det hele tatt skal kjøpe nye jagerfly til bruk når dagens F-16 pensjoneres rundt 2020. Hvis Stortinget sier ja, skal de senere avgjøre hvilken type fly. Valget står mellom fire kandidater: Amerikanske Joint Strike Fighter, europeiske Eurofighter, svenske Gripen eller franske Rafale.

LEGGER PRESS: Statssekretær Espen Barth Eide. Foto: Torgeir Haugaard, FMS.

Selv om avgjørelsen er langt frem i tid, må kontraktene til norsk industri komme nå.
- Vi er allerede seint ute. Vi kan ikke gjøre noe med de avtalene som allerede er inngått med andre lands industri, men må prøve å få på plass avtaler i de nisjene som er igjen. Det er lenge til 2020, men vi kan ikke komme i 2017 og si at vi vil være med å produsere fly. Da er flyene allerede i lufta, illustrerer statssekretæren.

Mulighet for samarbeid
Det er naturlig nok flere sider enn mengden industrikontrakter som må vurderes før valget av flytype skal tas. Norge ønsker å kjøpe en type som også andre Nato-land bruker, slik at man kan samarbeide for eksempel i operasjoner og om vedlikehold. Flyene må kunne ”snakke sammen” med andre lands fly, og man må selvfølgelig velge et fly som oppfyller de militære og tekniske kravene Norge har. Pris spiller også inn, men der kan det være stor forskjell på hva flyene koster i innkjøp og hva de koster å drifte gjennom levetiden.

Helhetsvurdering
- Siden Forsvaret har fløyet amerikanske F-16 til nå, føles det kanskje mest naturlig å fortsette med JSF. Da kan vi beholde de samarbeidslandene vi kjenner godt og er vant til å operere sammen med. Gjennom Eurofighter kan vi samarbeide med blant annet Storbritannia og Tyskland, og ha muligheten til å få tradisjonelle gjenkjøpskontrakter. Svenske Gripen har den åpenbare fordelen at vi kan samarbeide med et land som ligger nær Norge samme hvor i landet du er. Dette flyet er også solgt til to andre Nato-land. Politikerne vil måtte ta en helhetsvurdering, sier Barth Eide.

Han understreker at Norge ikke har hastverk med å bytte ut F-16-flyene.
- Etter midtlivsoppdateringen er dette trolig det beste jagerflyet som finnes akkurat nå. Teknologisk er det godt nok i mange år til. Problemet er rett og slett at skroget blir for gammelt, og da er det ikke mulig å bare kjøpe nye deler, forklarer han.

Utdøende rase
Om det blir Joint Strike Fighter, Eurofighter, Gripen eller Rafale: Uansett kan dette være siste gang Norge investerer i bemannede kampfly.
- Denne generasjonen jagerfly vil kanskje ha en levetid til rundt 2050. Da antydes det at de kan bli erstattet med ubemannede kampfly i en eller annen form, sier statssekretæren.