|
Sammen mot missilene
- Et samkjørt flernasjonalt luftvern til å beskytte oss mot farer fra himmelen. Det er målet for historiens største europeiske luftvernøvelse som nå finner sted på Kreta.
Av Lene Jacobsen og Fredrik Ringe (foto), Forsvarets mediesenter.
| | FORBEREDELSE: Prosjektoffiser major Lars Laudal og oberstløytnant Willy Borg-Lundquist ser på kartet over de fiktive landene. |
- Vi skal integrere luftvernet til flere nasjoner sånn at vi sammen kan forsvare landene, sier oberstløytnant Willy Borg-Lundquist, som er sjef for det norske bidraget til øvelsen. Nordmennene utgjør bare en liten del av de omtrent 1600 uniformerte menn og kvinner som tilbringer det meste av mars måned litt utenfor havnebyen Chania på den greske øya Kreta.
Vanligvis kommer utlendingene hit pågrunn av strendene, varmen og de små tavernaene. Men denne gangen kommmer tyskerne, amerikanerne, nederlenderne og nordmennene, i tillegg til grekerne selv, for å teste hverandre og hverandres luftvernsystemer.
- Fordi vi er mindre komplette hver for oss, sier Borg-Lundquist.
Nødvendig med samarbeid
Begrensede ressurser og en endret sikkerhetspolitikk har ført til at Norge, i likhet med mange andre nasjoner, ikke satser på å alene kunne forsvare seg mot trusler som kan komme luftveien. Dermed må nasjonene samarbeide om luftvernet.
- Denne typen øvelser er enormt viktig for å få et velfungerende luftvernsamarbeid mellom nasjonene, mener prosjektoffiser for øvelsen, nederlandske major Bart Van Der Graaff.
| | NÆRT MEN FJERNT: Under øvelsen står utstyret der blant annet overvåkning av luftrommet foregår tettt i tett med annet utstyr. Men, i virkeligheten er det mye lenger mellom nasjonene og utstyret. |
I to år har han planlagt øvelsen på Kreta. Øvelsen er den niende i rekken av JPOW-øvelser (Joint Project Optic Windmill). Det var Nederland som tok intiativ til øvelsene, og den første fant sted i 1996. I Gulfkrigen deltok nederlenderne med sitt Patriot-luftvernsystem. Der så de at nasjonene sårt trengte trening hvis de skulle få et velfungerende luftvern, forteller Van Der Graaff.
- De deltakende nasjonenes evne til å samarbeide var ikke særlig god, og dette var spesielt tydelig når det gjaldt luftvern, sier han.
Farene
Scenariet er en tradisjonell krig med angripende nasjoner istedenfor eksempelvis angripende terrorgrupper. Men tross dette mener Van Der Graaff at de får relevant og god trening. For ham og mange andre luftvernartillerister er det viktigste hva, og hvor mye som dukker opp på himmelen og eventuelt må skytes ned, ikke det politiske scenariet for spillet.
- Vi får trent på hele spekteret av eventuelle trusler. Den største trusselen vi står overfor i dag er en kombinasjon av ballistiske missiler og masseødeleggelsesvåpen. Mye av dette får vi trent på her, sier han.
Simulert, men relevant
Øvelsen er simulert. Det vil si at missiler og fly som angriper Nato-styrkene bare kommer til syne på dataskjermen og ikke på himmelen. Når luftvernerne treffer angriperne skjer ikke det på ordentlig, men på dataskjermen. For luftvernerne er ikke forskjellen mellom simulert og virkelig så stor. De vil alltid se angriperne på skjermer og radarer, ikke på himmelen.
- For oss er det verdifull og god trening, sier Borg-Lundquist. Alt som skjer under øvelsen registreres sånn at at man kan undersøke hvor vellykket øvelsen er og hvor godt nasjonene samarbeider.
| | FORNØYD MED INNSATSEN: Det er første gang Norge deltar på øvelsen, men prosjektoffiser for øvelsen major Bart van der Graaf mener nordmenene har glidd rett inn i samarbeidet. |
Nederland, Hellas, Tyskland og USA stiller alle med Patriot-luftvernsystem. Dette luftvernsystemet er spesielt egnet til å ta ned høytflyvende objekter som ballistiske missiler. Det er første gang Norge deltar på øvelsen og Luftforsvaret stiller med sitt NASAMS II-system. Dette systemet egner seg spesielt til å ta ned lavflyvende fly og missiler.
- Pågrunn av at Norge stiller med et slikt system og nasjonene ikke lenger har et fullverdig luftvernsystem hver for seg har Norge blitt en viktig samarbeidspartner for de andre nasjonene, forklarer Borg-Lundquist.
|
|
