|
- Vi er Forsvaret i miniatyr
MAZAR-E SHARIF: - Isaf 9 er unik, vi er et tverrsnitt av Forsvaret. Alle forsvargrenene og mange fagenheter er representert, sier oberst Atle Stai, som er nasjonal kontingentsjef.
Av Marita I. Wangberg og Torbjørn Kjosvold (foto), Forsvarets mediesenter.
| | STOLT SJEF: Oberst Atle Stai. |
Den norske styrken i Afghanistan ledes av NCC, kontingentstaben, som er en fremskutt enhet for Fellesoperativt hovedkvarter. Alle forsvarsgrenene og Heimevernet er representert. I tillegg er det personell fra blant annet Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets kompetansesenter logistikk, Forsvarets sanitet, Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll informasjonssystemer og etterretningstjenesten.
- Alle må fungere godt sammen for at vi skal lykkes i å løse oppgaven. Vi må arbeide som team, og gjøre hverandre gode, sier Stai, som selv er fra Hæren.
Respekt, ansvar, mot
Som kontingentsjef legger han vekt på at Forsvarets kjerneverdier, respekt, ansvar og mot, skal ligge til grunn i arbeidet.
- Synergi er mer enn et fancy ord, her ser vi det i praksis. Luft støtter bakkestyrkene, og sjø er en integrert del av en landoperasjon. Det er første gangen jeg har sett at så mange ulike deler av Forsvaret jobbe så tett sammen, sier obersten.
Stabilisering
I den niende norske kontingenten i Isaf er hovedstyrken flyttet fra Kabul til Mazar-e Sharif i Nord-Afghanistan. Norge leder en PRT, en regional stabiliseringsstyrke, i Meymaneh. I tillegg er det et F-16-bidrag og stabsoffiserer i Kabul. Alt i alt er det norske bidraget i landet på drøyt 500 personer.
- Vi er en del av en multinasjonal styrke som har som oppgave å bringe sikkerhet og stabilitet til området. Hovedverktøyet er PRTene, som det finns fem av i nordregionen. De andre styrkene er her for å støtte disse, forklarer oberst Atle Stai.
| | GRILLSJEF: Velferd er viktig – også i Afghanistan. Sjefen fikser selv biffen. |
I Mazar-e Sharif har Telemark bataljon nylig startet sitt oppdrag som hurtig reaksjonsstyrke – Quick reaction force. De vil rykke ut for å støtte de fem PRTene ved behov. I samme leir er det også et sykehus, Norwegian deployable hospital, som kan behandle eventuelle skadde soldater.
Vellykket flytting
Atle Stai og deler av kontingenten startet arbeidet i januar.
- Vi har hatt en utrolig hektisk periode, men det har gått over all forventning. Bare det å forflytte store mengder materiell over fjellkjeden Hindukush og gjennom tre klimasoner vintertid uten uhell er en bragd i seg selv. I tillegg har vi etablert leir i Mazar-e Sharif under røffe, usikre forhold – og holdt tidsplanen. Oppi dette hadde vi hendelsen i Meymaneh 7. februar. Dette er bare mulig fordi vi har dyktige folk som jobber 14-16 timers arbeidsdager, oppsummerer obersten.
Regionen Balkh står for 11 prosent av opiumproduksjonen i verden, og situasjonen er spent.
- Det er en grunn til at det er militære styrker, og ikke hjelpearbeidere som er her. Nå begynner Isaf å røre ved de gamle maktstrukturene, både økonomisk og lokalpolitisk. Det er klart at situasjonen blir ustabil når noen blir nødt til å gi fra seg makt , fastslår Stai.
| | I NORD: Korporal Thomas Kittelsen (t.v) og sersjant Peder Grong er militærpoliti og transportkontrollør i den norske stabiliseringsstyrken. |
Utfordringer
Selv om førstekontingenten har kommet godt i gang med arbeidet, gjenstår det noen utfordringer.
- Vi må få PRTen i Meymaneh operative i sikrere lokaler. Vi må løse problemet med medisinsk evakuering, og få løftekapasitet med fly for hurtigreaksjonsstyrken. Vi jobber også for å få permanent tilstedeværelse fra ANA, den afghanske hæren i provinsen Farjab, sier Atle Stai.
Men alt i alt er han godt fornøyd etter de første månedene i nord.
- Jeg er stolt over det vi har fått til, fastslår han.
|
|
