|
Kjemper om plassene
BERGEN: I disse dager er 390 krigsskolekandidater på felles opptak i Bergen, der de kjemper for å komme inn på de tre krigsskolene. En ting har de alle til felles; motivasjon og troen på å lykkes.
Av Iver Gabrielsen, Forsvarets mediesenter
| | EN TIL...: Stian Haugland presser seg over bommen for enda en kroppshevning. |
Det første som slår meg idet jeg går inn døra til treningsrommet, er svettelukten. Det er her de fysiske testene gjennomføres. De lidende stønnelydene blir både hardere og høyere idet en kandidat runder 50 push-ups, men stemmene rundt han motiverer til ytterligere innsats.
- Du klarer fem til, fikk han høre av personen ved siden av seg for fem push-ups siden. Nå manes det til ytterligere fem. Denne prosessen gjentar seg over hele rommet, innsatsen er som svettelukten, svært sterk.
Fysisk testes de i styrke og utholdenhet, samt en egen svømmetest. Nivået er bra, mener den ene idrettsassistenten som hjelper til med testene.
Selvsikre kandidater
Stian Haugland og Ingeborg Grongstad er godt i gang med de fysiske prøvelsene på treningsrommet. Stian har bakgrunn som befal på Madla leir utenfor Stavanger, mens Ingeborg til vanlig er vognkommandør på en artillerivogn ved Setermoen. Begge to føler at de har kommet seg greit gjennom de fysiske testene, og begge har stor tro på at de kommer til å komme gjennom nåløyet.
- Hvis man ikke har troa på seg selv, er det ikke noe poeng å være her, slår Ingeborg fast.
Årsaken til at hun har søkt seg inn på krigsskolen, er at hun ser det som den rette veien å gå hvis man ønsker en karriere i Forsvaret.
- Jeg har bare trivdes i Forsvaret til nå, og ser på dette som en spennende utdanning, forteller Stian om hvorfor han ønsker en lang karriere i kongens klær.
Den moderne offiser
De 390 kandidatene skal kjempe om anslagsvis 170 plasser. Tallet er noe usikkert, for hvor mange søkere som blir tatt inn, avhenger av kvaliteten på søkermassen.
| | SVØMMING: Kandidatene ble testet i svømming, her er det Ingeborg Grongstad som plasker i vannet. |
- Vi firer aldri på kvalitetskrava, sier kapteinløytnant Sølve Bruvik, som leder opptaket til krigsskolene.
Men det er normale mennesker det søkes etter, folk som sitter inne med de kvalitetene som gjør dem til gode og moderne offiserer.
- Empati, omsorgsevne, stå-på-vilje, motivasjons- og lederegenskaper, ramser Bruvik kjapt opp som viktige personlige kvaliteter.
Det inntrykket Bruvik har fått til nå, er at årets søkermasse er sterkere enn fjorårets. Dette begrunnes blant annet med at en mindre andel har blitt strøket enn tidligere. Av de 390 søkerne er 43 jenter. Jentene gjør det akkurat like bra som guttene, og Bruvik ser gjerne at en større andel av søkerne er jenter i fremtida.
Felles opptak og sivil bachelorgrad
Nytt fra fjoråret er at alle tre forsvarsgrenene nå avholder felles opptak til krigskolene. Tidligere hadde grenene hvert sitt opptak, og mange søkere dro for eksempel både på opptaket til Sjøkrigskolen og Luftkrigskolen.
- Den nye ordningen er langt mer effektiv, både for oss, for kandidatene og for avdelingene kandidatene tjenestegjør i til daglig, slår Bruvik fast.
Erfaringene fra i fjor var gode,
og han mener et samlet opptak er en kvalitetsgaranti.
Fullført treårig studium ved alle krigskolene gir nå også både en sivil og militær bachelorgrad, i tillegg til at noen skoler også gir en mulighet for å ta en mastergrad.
Teori, gruppeoppgaver og intervju
Kandidatene går gjennom mange ulike tester de dagene de er på opptaket. I tillegg til de fysiske og medisinske testene, har de vært gjennom omfattende teoriprøver, og en utfordrende gruppeoppgave.
I gruppeoppgaven ble samarbeidsevnen og evnen til å ta initiativ til rett tid satt på prøve. Hvordan de klarte seg på gruppeoppgaven er blant det som blir diskutert
på intervjuet, som er det siste de skal gjennom før de er ferdige med opptaket.
| | UREDD: Martin Graff, som til daglig tjenestegjør på ubåten KNM Uredd, var ikke nervøs før det avsluttende intervjuet. |
I rommet der kandidatene venter på å bli kalt inn til intervju, er stemninga litt mer anspent enn tidligere under opptaket. Noen av dem har ikke lyst til å svare på spørsmål, kanskje synes de det er greit å tenke på litt andre ting den siste tida før de skal inn til intervjuet.
En som ikke hadde noen problemer med nervøsiteten under intervjuet er Martin Graff, som symbolsk nok til daglig tjenestegjør på ubåten KNM Uredd.
- Jeg føler at jeg fikk svart bra og ærlig for meg, og fikk gitt dem et bedre innblikk i hvem jeg er, forteller Martin.
Om innsatsen han har gjort de siste dagene holder til å komme inn, får han ikke vite før i mai.
|
|
