|
- Rosinen i pølsa!
Skolesjefen kaller skolen ”rosinen i pølsa” blant Forsvarets utdanningstilbud. Forsvarets ingeniørhøgskole gir deg nemlig lederutdanning, en ingeniørutdanning på linje med den sivile, god fysikk, og ikke minst: garantert jobb i tre år.
Av Magnus Thestrup Erlingsen, Forsvarets mediesenter
| | NETTSIKKERHET: Korporalene Kittelsen og Sande jobber med å konfigurere nettverk.
- Skolen har blitt en slags hobby, sier de. |
Å vie tre og et halvt år til Forsvarets ingeniørhøgskole på Jørstadmoen ved Lillehammer er ikke noe for typiske bokormer. Iallfall er det ingen av førsteårselevene som virker som pingler der de sitter i et grupperom og evaluerer siste feltøvelse, en to ukers ekskursjon der samband, beltekjøring og isbading sto på menyen.
- Det var veldig positivt med litt spenning, et lite avbrekk fra skolehverdagen, sier
korporal Linnestad.
Elevene forteller at mesteparten av fritiden går til lekselesing og trening – de har plikt til å holde seg i god form. De fysiske kravene er de samme som ved andre befalsskoler.
- Ingen av oss strøk på de fysiske testene, kunne de fortelle.
Befalsskole
Feltøvelsen var en del av befalsskole-delen av ingeniørutdanningen på Lillehammer. Etter at tiden på ingeniørhøgskolen er over, blir elevene overført til tre års plikttjeneste som befal, og kan tjenestegjøre i alle forsvarsgrenene, inkludert fellesinstitusjonene. Befalsskolen går parallelt med ingeniørutdanningen, og innbefatter både fjellmarsjer og seilas med Statsraad Lemkuhl.
I følge korporal Bøhm, ingeniørstudent på andre året, har en såpass langvarig befalsskole mye positivt ved seg.
- Når du får kontinuerlig oppfølging som leder gjennom tre og et halvt år, får du mange erfaringer om hvordan du vil lede, sier han.
Studentene trener opp lederegenskapene blant annet ved å være lagfører på øvelser, treningsinstruktør og ved å lede undervisning.
- Jeg føler jeg blir bedre for hver gang jeg er i instruktørrollen, sier Bøhm.
| | FELTUKE: Førsteårselevene har nylig kommet tilbake fra feltuke, og evaluerer denne med hverandre. |
Høyteknologi
Kommer man inn i vestibylen i hovedbygget, ser man plakater som viser betydningen av kommunikasjon i forsvarssammenheng gjennom tidene. Fra bål i vikingtida via klapptelegrafen på 1800-tallet, til det aller nyeste av datateknologi, som tas i bruk i klasserommene på ingeniørskolen.
I klasserommet sitter elevene som er spesialisert mot informasjonssikkerhet og jobber med sikker konfigurering av nettverk. Sikker konfigurering skal gjøre nettverkene mer motstandsdyktige mot dataangrep.
- Alt av nettverk er mer truet enn før, så dette er veldig viktig, forteller instruktør fenrik Paulsrud.
Elevene hans trives.
- Etter at vi begynte med informasjonssikkerhet har skolen også blitt en slags hobby, sier korporalene Kittelsen og Sande.
Korporalene går det siste året på ingeniørhøgskolen, og fikk testet kunnskapene sine på Cold Response-øvelsen. Sande i luftvernet, Kittelsen på Istar-kommandoplass.
- Vi ble kjent med avdelingene, og fikk se hvordan ting fungerte. Det ble en del drifting av informasjonssystemer, og vi føler at vi har fått et godt grunnlag til å klare oss i plikttjenesten, sier korporalene, som setter pris på spisskompetansen og praksisen utdanningen deres gir.
Stolte
Skolesjef, oberstløytnant Nordvik, og sjef befalsutdanning, major Aateigen, er stolte av høgskolen.
- Ingeniørhøgskolen er viktig for Forsvaret; den utdanner ledere som vi kan garantere holdningene til og som har den utdanningen Forsvaret trenger og kan nyttiggjøre fra dag én i plikttjenesten. For elevene er det viktig å få en gratis utdannelse, med tre års garantert jobb etter endt utdannelse.
PS: Søknadsfristen er 15. april!
|
|
