|
En krevende virkelighet
Utfordrende arbeidsoppgaver i en krevende region – det er virkeligheten for major Grethe Stensland. Hun er ny teamsite commander (teamleder med kommandomyndighet) for millitære FN-observatører i Wau.
Av Randi Ellingsen, Forsvarets mediesenter
| | GLOBALT SAMARBEID: Tre av medlemmene Stenslands team er i ferd med å lage ferdig en rapport. Fra venstre: Wiedo fra Indonesia, Patric fra Burkina Faso og Nassor fra Tanzania. Foto: Grethe Stensland. |
Major Stensland er én av tre teamledere ved teamsiten i Wau, og jobben innebærer et stort ansvar. De neste seks månedene har hun operativ kontroll over de militære observatørene (UNMOene), en gruppe som per i dag består av 39 personer.
– Målet er å bemanne teamsiten med 56 UNMOer, forteller Stensland.
Hun forteller videre at de har offiserer fra alle verdenshjørner der.
– Fra Kina, mange fra de søramerikanske landene, Asia, Afrika og Europa, ramser hun opp.
Selv om Stensland nettopp har begynt i jobben, har hun erfaring med arbeidet hun står overfor.
– Jeg har vært midlertidig i jobben en stund, så jeg vet at det vil bli noen humper underveis, men jobben er både utfordrende og lærerik, sier Stensland.
Arbeidsoppgaver
Som teamsite commander har major Stensland det øverste ansvaret for at staben utfører jobben sin. Arbeidsoppgavene favner om personell, operasjoner, informasjon og logistikk. Staben gjør grovarbeidet i de daglige gjøremålene i tillegg til planlegging og drift.
| | KONTORFASILITETER: I overkant av 50 UNMOer jobbet i begynnelsen inne på et trangt kontor. Foto: Grethe Stensland. |
– Hvis staben er god, kan jeg bare sitte og ta i mot innspill og kontrollere at jobben blir gjort, forteller Stensland.
Hun baserer seg på teamarbeid, for som hun sier:
– Jeg er jo som dem – en militær observatør. Forskjellen er at det er jeg som tar avgjørelsene, både de populære og de upopulære.
Førsteinntrykket
Før major Grethe Stensland ble overført til Wau, tjenestegjorde hun i teamsite Julud (sektor II) – en liten landsby i Nuba-fjellene omtrent midt i Sudan. Førsteinntrykket hennes da hun kom til Wau var at sektoren manglet struktur. Som teamsite commander er det dermed mye å gripe fatt i.
– De som satt i staben hadde verken stillingsbeskrivelser eller personellpapirer, og arkiver var ikke-eksisterende, forteller hun.
– Dette har vi allerede gjort noe med, det samme gjelder rutiner og systemer. Med små skritt kommer dette til å bli bedre enn det var, forklarer hun.
Uro
Det er en grunn til at FN har militære observatører i Wau. Regionen er ustabil, og det skal lite til før alvorlige situasjoner oppstår. Nylig var det voldelige opptøyer ved flyplassen i Wau, og major Grethe Stensland forteller i ett av sine reisebrev om opplevelsen av å være midt oppi det hele. Majoren var selv med å transportere en såret soldat til sykehuset, og opplevelsen gjorde sterkt inntrykk på henne. Hun beskriver i reisebrevet sitt:
– Han satt sammensunket ved det ene bakdekket på patruljebilen da jeg først så han. Bildekket var tilgriset av blod fra den blodige ryggen. Stammemerket var prentet inn i pannen hans med de karakteristiske furene. Han hadde løpt for livet, barbent, med et skudd i ryggen. Bort fra sine kolleger som gikk berserk da lønningene skulle deles ut, og krangelen mellom to stammer oppsto. Tre av hans kolleger lå igjen døde, og fem andre var skadet.
| | GRAFITTI: Tegning fra kaserneveggen til minerydderne i Sudanes Armed Forces (SAF). Foto: Grethe Stensland. |
Som teamsite commander hadde Stensland ansvaret for debrifingen av personellet som var tilstede på flyplassen under skytingen. Å skulle debrife mennesker som har opplevd krig og vold så direkte som disse menneskene, blir en spesiell opplevelse. Majoren forteller:
– Disse guttene har nok avfyrt flere skudd og tatt flere liv enn det jeg kan forestille meg.
Flere kunne fortelle at de hadde vært med i reelle krigshandlinger, og mange var selv blitt såret i kamper. Stensland skriver i brevet sitt:
– Litt av en brokete gjeng jeg skal være ansvarlig for. ... men jeg liker det!
Kulturforskjeller
Stort sett synes Stensland det går greit å være kvinnelig leder for FN-observatørene. Det virker som de fleste ikke har problemer med at hun er kvinne, men noen unntak er det selvsagt.
– De knekker meg ikke så lett, fastslår hun.
Man skulle kanskje tro at den største utfordringen var kjønnsholdningene til de sudanske medhjelperne. Ved første møte er de overrasket, og når de får vite at majoren leder teamsiten, blir de sjokkert. Men som Stensland sier:
– Det tar bare litt tid til de får vent seg til det.Hun forteller videre at når alt kommer til alt, utfører hun de samme arbeidsoppgavene som de andre militære observatørene, og har det samme reaksjonsmønsteret som kollegene. Forskjellen er bare at hun er kvinne.
– Ok da, jeg har kanskje en annen lederstil, men den er ikke utradisjonell, poengter hun.
| | BAGGARAS: Disse kvinnene tilhører folkegruppen baggaras, et nomadefolk som har flere fellestrekk med europeiske sigøynere. Foto: Grethe Stensland. |
Hjelpearbeid
Major Grethe Stensland er opptatt av lokalbefolkningens livsvilkår. Derfor har hun forsøkt å bistå lokale organisasjoner i arbeidet med å få FN-midler i forbindelse med Quick Impact Projects – prosjekter av humanitær karakter. Gjennom dette arbeidet har hun møtt mange kvinner fra lokalsamfunnet. Hun har også tidligere truffet sudanske kvinner, og de fleste er positive i møte med majoren.
– Det er kanskje innbilning, men jeg mener å ha merket at kvinnene liksom får et glimt av håp når de ser en kvinne i uniform, sier Stensland.Les mer om major Grethe Stenslands opplevelser i Wau i reisebrevet lenket nederst på siden.
Wau Teamsite / sektor II ligger i byen Wau sørøst i Sudan. Byen er hovedstad i delstaten Western Bahr al Ghazal, en delstat som ligger sør for Sør-Darfur. Western Bahr al Ghazal grenser til landet Den sentralafrikanske republikk.
|
|
