|
Bruk av spesialstyrker
Spesialstyrker utgjør en fleksibel og unik kapasitet i fellesoperasjoner. Spesialstyrkene brukes i hovedsak til tre typer oppgaver: spesiell rekognosering, offensive operasjoner og militær assistanse.
De operasjonene disse spesialstyrkene utfører kalles på det militærfaglige språket for spesialoperasjoner. Spesialoperasjoner er fellesoperasjoner der norske og allierte militære ressurser fra alle forsvarsgrener kan utnyttes til støtte i innsetting/uttrekking av konfliktområder.
Spesiell rekognosering
Spesiell rekognosering er innhenting av spesifikk, veldefinert og tidsriktig informasjon av strategisk eller operativ betydning. Spesiell rekognosering kan omfatte:
- områdeoppklaring og overvåkning som støtte i beslutningsprosessen
- rekognosering i forkant av operasjoner utført av regulære styrker
- mållokalisering
- overvåkning for å fastslå motstandernes operasjonsplaner og intensjon
- vurdering av effektoppnåelse
Offensive operasjoner
Offensive operasjoner er raid, ildoverfall, angrep med begrenset mål, selvstendige sabotasjeaksjoner og ildledelse/utpeking for avstandsleverte våpen fra sjøen, i luften eller på land. Offensive operasjoner kan omfatte:
- angrep på kritiske mål (materiell- eller personellmål)
- avskjæring av kritiske kommunikasjonslinjer eller andre mål
- lokalisering og innhenting av utpekt personell eller materiell
- ødeleggelse eller nøytralisering av kritiske mål eller utstyr
- frisetting av gisler
- støtte til stridsmessige redningsoperasjoner
Militær assistanse
Militær assistanse gis gjennom spesialoperasjoner til vennligsinnede eller allierte styrker i fred, krise, væpnet konflikt eller krig. Militær assistanse kan omfatte:
- øving, oppsetting, støtte og eventuelt ledelse av motstands- eller geriljastyrker
- annen øving, rådgivning eller støtte
- støtte til fredsstøttende operasjoner, herunder støtte til egne styrkers sikkerhet
- liasonering med partene i fredsstøttende operasjoner
Hemmelig
Spesialoperasjoner kan utnyttes i hele spekteret av militære operasjoner. Som regel rettes spesialoperasjoner mot mål av høy eller kritisk betydning på militærstrategisk eller operasjonelt nivå. Disse operasjonene kan innebære høy risiko, men også stor effekt ved vellykket innsats.
Spesialstyrker er begrenset i antall, de kan ikke erstattes lett og erstatter sjelden andre typer styrker. Det betyr at spesialstyrkene har konkrete oppgaver som ikke andre type styrker har.
Operasjoner med spesialstyrker omfattes av høy operasjonssikkerhet. Oppdragenes viktighet, betydning og sensitivitet fordrer utstrakt skjerming av dem. Dette gjelder både ovenfor motstanderen og overfor eget personell som ikke har direkte behov for detaljinnsikt. Derfor gis det lite informasjon til omverdenen om spesialoperasjoner og styrkene som deltar i slike operasjoner.
NATOs definisjon av spesialoperasjoner
Militær aktivitet utøvd av spesielt utpekte, organiserte, trenede og utstyrte styrker ved bruk av operasjonsteknikker og metoder som ikke er vanlige for regulære styrker. Disse aktivitetene utøves både i fred, krise og krig uavhengig av eller koordinert med regulære styrker (ikke-spesialstyrker) for å oppnå militære, politiske, økonomiske eller psykologiske målsettinger. Politisk-militære hensyn kan kreve fordekte, skjulte eller diskre metoder og vilje til å akseptere en grad av fysisk og politisk risiko som ikke er forbundet med regulære operasjoner.
Kilde: Forsvarets fellesoperative doktrine
|
|
