|
– Britene vant Jyllandslaget
Tidenes største sjøslag skapte omfattende og langvarig debatt i mediene om hvorvidt tyskerne eller britene hadde best grunn til å feire. Generaladvokat Arne Willy Dahl mener ydmykt å ha det rette svaret.
Av Martin Næss Kristiansen, Forsvarets mediesenter
| | ENGASJERT: Generaladvokat Arne Willy Dahl brenner for historien om briter og tyskere utenfor Skagerrak for 90 år siden. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter |
Onsdag er det 90 år siden tyskere og briter braket sammen i Jyllandslaget, eller "Skagerrakslaget", som tyskerne kaller det. Under første verdenskrig hadde den britiske flåten laget en blokade i Nordsjøen, som hindret den tyske handelsflåten i å seile ut fra Skagerrak. Det nektet selvsagt tyskerne å godta.
Tysk felle
– Styrkene besto den gang i hovedsak av fire forskjellige typer overflateskip. De hadde slagskipene, som var de største. Videre hadde de skip som kaltes slagkryssere. De hadde litt dårligere pansring enn slagskipene, men gikk til gjengjeld fortere. Alminnelige kryssere, som var en tredje type, var en god del mindre. I tillegg fantes de minste skipene, såkalte "destroyers", med torpedoer som våpen, forteller generaladvokat.
Han er én av de spesielt interesserte. Dahl fortsetter:
– Begge partene sendte slagkrysserne i forveien, på ettermiddagen den siste maidagen i 1916. Tyskerne hadde planlagt å lokke med seg deler av den engelske flåten, for å gjøre det litt lettere å bryte opp blokaden. Problemet deres var bare det at de britiske slagkrysserne snudde da de fikk øye på den tyske hovedstyrken, forteller han ivrig.
| | GRANAT: Denne tyske granaten er av samme kaliber som hovedskytset mot skipene Nassau og Westfalen under Jyllandslaget. Den står på marinemuseet. Foto: Arne Willy Dahl, Generaladvokat. |
Tilfeldig lykkenavigering
Kort fortalt endte det med at britene tapte tre slagkryssere i denne kampen. De ville imidlertid ikke la tyskerne slippe så lett. Britene hadde mistet tyskerne av syne utpå kvelden, men antok at de tenkte seg hjem til Wilhelmshaven. Britene seilte derfor sørover for å stenge tyskerne ute og ta dem på morgenkvisten. Trolig var det helt tilfeldig at tyskerne natt til 1. juni valgte å ta sjøveien nær danskekysten, slik at de smatt inn "bak" britene.
– Tyskerne kom seg omsider hjem. Men det kostet, for de hadde også lidd tap og var ganske underlegne britene på det tidspunktet. Det var lenge uenighet om hvem som vant slaget. Tyskerne argumenterte med at britene hadde tapt flere skip – tre slagkryssere og en rekke kryssere og destroyere – og om lag dobbelt så mange menn. Derfor hadde Tyskland vunnet, mente de selv. Men så må vi stille spørsmålet; oppnådde tyskerne det de egentlig ville?, spør Dahl.
Personlig interesse
– Svaret er nei, hevder han.
– Britene skulle bare forsvare blokaden, og det klarte de. Tyskernes plan gikk i vasken. Britene tapte riktig nok flere menn og skip, men de hindret tyskerne i å oppnå det de hadde planlagt, konkluderer den tidligere fenriken.
Arne Willy Dahl har befalsutdanning fra 30 år tilbake. I sitt virke som advokat for Forsvaret bærer han graden generalmajor. Men det er kun på bakgrunn av personlig interesse at han funderer over historiske stridsøkser.
|
|
