|
Nato trenger norske brannmenn
Nato klarer ikke å skaffe nye brannmannskaper ved Kabul internasjonale flyplass før september. Derfor stepper de norske brannmannskapene inn med en ekstrainnsats.
Av Randi Ellingsen, Forsvarets mediesenter
| | SIKRING OG OPPLÆRING: Norske brannmenn er sentrale i brannsikring og opplæring ved Kabul internasjonale flyplass. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS. |
Det norske bidraget med brannmenn ved Kabul internasjonale flyplass skulle i utgangspunktet avsluttes 24. mai. Problemet oppstod da Island, som skulle ta over beredskapen, meldte at de ikke var klare til å ta over før i september. Nato henvendte seg derfor til Norge med spørsmål om å stå i tre måneder ekstra for at ikke all aktivitet ved flyplassen skulle stoppe opp.
– Heldigvis var mannskapet vårt ved flyplassen villig til å stille opp. På kort varsel måtte ferieplaner og jobboppstart endres, og gjensynet med familien blir utsatt med tre måneder. Uten deres tjenestevillighet ville vi og Nato fått et problem, sier brigader Geir Anda, sjef for presse og informasjon i Forsvarsstaben.
Norge har i dag syv brannmannskaper på Kabul internasjonale flyplass, dette er en kombinasjon av sivile og militære brannmenn. Samtlige av dem har lang erfaring, noen av dem har allerede vært der i tolv måneder, mens resterende har vært der i seks måneder.
– Brannmannskompetanse ved en større flyplass er en helt spesiell kompetanse som dette personellet besitter. Konsekvensen av det er at det var umulig å skaffe erstattere fra Norge på kort varsel, påpeker Johan Wroldsen, direktør for personellavdelingen i Forsvaret.
Sentral flyplass
Aktiviteten på Kabul internasjonale flyplass er etter det vi kjenner til omtrent halvparten av aktiviteten på Gardermoen, noe som innebærer betydelig trafikk. I tillegg til sivile flygninger og hjelpesendinger til FN, går all etterforsyning til den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan (ISAF) gjennom Kabul. Dette betyr at flyplassen er en livsnerve for operasjonene i landet, og den er avgjørende for at blant annet de norske styrkene i Mazar-e Sharif og Meymaneh skal få sine etterforsyninger. I tillegg har ISAF-styrkene jagerfly som opererer ut fra flyplassen – jagerfly som står i beredskap døgnet rundt.
– Ingen flytrafikk kan gjennomføres uten brannberedskapen som de norske brannmennene utfører. På grunn av beredskapen driver våre mannskaper brann- og havaritjenesten 24 timer i døgnet uten fri, noe som betyr at arbeidsbelastningen er stor, sier Wroldsen.
Stort ansvar
Kompetansen brannpersonellet har er avgjørende for at ikke aktiviteten på Kabul internasjonale flyplass, som er livsnerven til ISAF-operasjonene i Afghanistan, skal stoppe opp. Forsvaret har derfor innvilget en betydelig økonomisk kompensasjon til brannmannskapene for belastningen med å være borte fra sine familier i ytterligere tre måneder.
– Ikke bare er det norske mannskapet sentralt for å ivareta brannsikkerheten ved flyplassen. De er også ansvarlige for opplæringen av Afghanske brannmenn. Foreløpig er ikke disse klare til å overta ansvaret selv, derfor kan ikke vi la flyplassen være uten våre brannmenn. Den betydningen og den kompetansen er uvurderlig, kommenterer Wroldsen.
|
|
