|
Betenkt over høyesterettsdom
Generaladvokat Arne Willy Dahl sier til Forsvarsnett at han er betenkt over dommen i Høyesterett, som senket lagmannsrettens straffeutmåling på 24 dagers ubetinget fengsel til 14 dagers betinget fengsel.
Av Frank Rosvoll, Forsvarets mediesenter 
| | MØTTE IKKE, SLAPP Å SITTE INNE: 22-åringen unnlot å møte på rekruttskolen. Høyesterett lot ham slippe med betinget fengselstraff. Foto: Fredrik Ringe, FMS |
Den militære påtalemyndigheten reiste tiltale mot den 22 år gamle mannen for overtredelse av militær straffelov §34. Den domfelte ble funnet skyldig i, på tross av lovlig innkalling og etterfølgende purring, å ha unnlatt å møte til førstegangstjeneste den 30. mars 2004. Vedkommende hadde møtt på sesjon, er ikke en uttalt samvittighetsnekter, men droppet altså å møte til førstegangstjeneste. Han har ikke oppgitt noen spesiell grunn til at han ikke møtte.
Fra ubetinget til betinget
Dommen som ble avsagt i Høyesterett 2. juni, gir mannen en betinget straff på 14 dagers fengsel med en prøvetid på to år. Han slipper å betale saksomkostninger til det offentlige. Dommen i Høyesterett falt etter at han anket Borgarting lagmannsretts dom av 25. oktober i fjor, der han ble dømt til 24 dagers ubetinget fengsel og måtte betale 3000 kroner i saksomkostninger til det offentlige.
Overraskende
– Det er noe overraskende at Høyesterett på prinsipielt grunnlag nå legger seg på en mildere linje i straffeutmålingen for slike forhold. Dommen bidrar til å redusere alvoret ved å ikke møte til innkalt tjeneste, og sier noe om at samfunnet ikke lenger ser like alvorlig på det, uttaler generaladvokat Arne Willy Dahl.
Generaladvokaten sier at påtalemyndigheten må innrette seg etter dommen.
– I fremtiden må vi tenke oss nøye om hva slags straffepåstand vi vil nedlegge i lignende saker, sier Dahl, som uttrykker at dommen i seg selv ikke gir grunn til å revurdere vernepliktsordningen.
Viser til svekket likhetshensyn
Tidligere har Høyesteretts praksis vært å utmåle ubetingede fengselsstraffer for lovovertredelser av denne typen. Høyesterett oppgir i behandlingen av saken at denne praksisen ble utviklet i en tid da Forsvarets behov var andre enn i dag, og da en langt større andel av innrulleringsstyrken avtjente verneplikt. Det vises til at det er forholdsvis enkelt å få utsettelse slik at en etter en tid overføres til tjenestereserven, eller å få fritak av overbevisningsgrunner.
Høyesterett sier at det fremstår som mye av en tilfeldighet hvem som pålegges å utføre førstegangstjeneste. Utviklingstrekkene det vises til bør i følge Høyesterett få konsekvenser for bruk av ubetinget fengselstraff ved unnlatt fremmøte til førstegangstjeneste. Domstolen oppgir også at en strengere reaksjon var bedre forankret i likhetshensyn den gang vesentlig flere avtjente verneplikten. Et slikt likhetshensyn har ingen fremtredende plass i dagens vernepliktsordning, fastslår domstolen.
|
|
