|
Lille, slagkraftige Norge
KAPP VERDE: Lille Norge stiller med ett av de største og mest slagkraftige spesialstyrkebidragene under den pågående Nato-øvelsen Steadfast Jaguar 06. Forsvarsnett ble med på patrulje i ørkenlandskapet.
Av Espen Schiager og Eirik Hovland (foto), pressesenteret, Steadfast Jaguar
| | STOLT SJEF: Styrkesjef Torgeir Gråtrud er stolt over soldatene og det de bidrar med til Natos hurtigreaksjonsstyrke. |
– En hvit pickup med bevæpnede menn er observert, skurrer det over sambandet fra observasjonsposten i fjellsiden.
Posisjonen til den mulig fiendtlige bilen blir bekreftet fra en spansk Harrier-jet tre tusen fot over øynasjonen. To multirollekjøretøy med seks norske spesialjegere ruller ut fra basen på Sao Vicente for å ta ut fienden.
Treningen er en del av Nato-øvelsen Steadfast Jaguar som for tiden finner sted på Kapp Verde utenfor kysten av Vest-Afrika. Øvelsen skal trene Natos hurtigreaksjonsstyrke (NRF), hvor Forsvarets spesialkommando bidrar med en betydelig mengde soldater.
| | PÅ PATRULJE: Nordmennene har vært på Sao Vicente i en uke og er godt i gang med øvingen. |
Deployerer hurtig
Forsvarets spesialkommando (FSK) er en del av Hærens jegerkommando (HJK), og består bare av vervede soldater.
– Det er viktig for oss å øve på å deployere raskt og effektivt til et nytt og ukjent område, og da har Kapp Verde en ideell beliggenhet og topografi, forklarer oberstløytnant Torgeir Gråtrud, sjef for FSK/HJK.
Avdelingen har vært på øya Sao Vicente i mindre enn én uke, og de har allerede fått skutt inn både tunge og lette våpen og satt opp en fullt operativ base og hovedkvarter.
| | SLAGKRAFTIG: Norge er det minste landet i den internasjonale spesialstyrkeleiren på Kapp Verde, men de stiller med et av de største spesialstrykebidragene. |
– Det gikk ikke mange timene fra vi kom til sambandet opp mot vår operative ledelse i Stavanger var oppe og gikk, forteller Gråtrud.
| | ØRKENLANDSKAP: Landskapet på Kapp Verde ligner svært mye på forholdene soldatene kan møte i Afghanistan, og øvelsen gir i så måte høyst relevant trening. |
Skarpe jordmødre
Sjefen for styrken legger vekt på at de norske spesialsoldatene ikke bare tar skarpe oppdrag. NRF ble senest i fjor høst brukt i humanitære operasjoner under orkanen Katrina i USA og jordskjelvet i Pakistan. De norske soldatene må derfor være forberedt på et bredt spekter av oppdragstyper.
– Vi kan gjøre alt fra informasjonshenting til liasonering med lokale myndigheter til skarpe oppdrag. Vi har med oss minst en sanitetsmann i hver patrulje, og vi har faktisk opplevd å måtte hjelpe til som jordmor under fødsler, smiler Gråtrud.
| | I BEREDSKAP: Forsvarets spesialkommando må være klare til å rykke ut hvor som helst og når som helst så lenge de er med i Natos hurtigreaksjonsstyrke. |
Derfor er sunne holdninger et viktig kriterium under seleksjonsprossessen til avdelingen.
– Vi ser etter rolige, sindige og smarte folk som klarer å tenke selvstendig, men likevel er tilpasningsdyktige overfor samarbeid med andre. Vi er ikke interesserte i rambo-karer, legger han til.
Trimmer hele staben
Det er en ny erfaring for avdelingen at Nato overtar kommandoen over dem, og det er en fin mulighet til å trene hele staben. Nordmennene har avgitt folk til det deployerbare hovedkvarteret for NRF for å sikre best mulig kommunikasjon.
– Fellesoperativt hovedkvarter har avgitt kommandoen over avdelingen til Nato for den syvende og åttende rotasjonen av hurtigreaksjonsstyrken, så vi har ett år i beredskap foran oss, forklarer Gråtrud.
| | BREDT SPEKTER: Soldatene er spesialtrente for skarpe oppdrag, men har også kompetanse til å delta i humanitære operasjoner både nasjonalt og internasjonalt. |
Selv om spesialstyrken er låst til NRF, har de fremdeles kapasitet til å ta andre oppdrag om det skulle bli nødvendig.
FSK-sjefen er svært fornøyd med Norges spesialstyrkebidrag til NRF.
– Vi har ingenting å skamme oss over sett opp mot andre nasjoner i NRFs spesialstyrkeelement, og jeg må si at jeg er stolt over gutta, avslutter han.
Norges bidrag til øvelsen
Norges bidrag til øvelsen består av minejaktfartøyet KNM Otra, ubåten KNM Ula, spesialstyrker fra Hærens jegerkommando, transportkompaniet fra Sessvollmoen, stabsoffiserer til hovedkvarteret (fra Fellesoperativt hovedkvarter) og nasjonalt støtteelement.
Fakta om NRF
Nato Response Force (NRF) er Natos hurtige reaksjonsstyrke som skal kunne iverksette robuste militære operasjoner på kort varsel innenfor eller utenfor Nato-territoriet. Avdelingene i styrken roteres hver sjette måned. Norsk deltakelse i NRF er en sentral faktor i allianseforpliktelsen, og Norge deltar derfor i alle NRF-kontingenter, men ikke med de samme kapasitetene hver gang. Til NRF-7 er Norge innmeldt med hær-, sjø- og luftstridsskrefter. Styrken er forutsatt å kunne operere inntil 30 dager uten etterforsyninger.
NRF skal kunne
- gjennomføre evakueringsoperasjoner av sivilt personell fra ulike kriseområder
- støtte etterarbeid, for eksempel etter angrep med masseødeleggelsesvåpen og ved humanitære katastrofer
- gjennomføre krisehåndteringsoperasjoner, herunder fredsbevarende operasjoner
- støtte kontraterrorisme-operasjoner
- gjennomføre embargooperasjoner
- settes inn som en initialstyrke for å forberede ankomst av påfølgende styrker som skal ivareta en større operasjon i alt fra vennlige til fiendtlige områder
- deployeres og nyttes for å demonstrere militær evne i den hensikt å støtte diplomatisk håndtering av krisesituasjoner
Øvelsens nettsider finner du her: NRF-7
(ekstern side).
|
|
