MAZAR-E SHARIF: Det norske sykehuset i Mazar-e Sharif har lenge hatt et samarbeid med det lokale sykehuset i Balkh provins med felles visitter og operasjoner. Denne tirsdagen skulle vise seg å bli mer spesiell enn andre dager.

Av løytnant Hans Petter Hval (tekst), presse- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Afghanistan og Knut Helge Grandhagen, Hærens redaksjon (foto)

PÅ FLYET: Knut Trygve Jensen fra det norske sykehuset fulgte Sainodin og faren til Kabul. Sainodin kjemper med pusten og får surstofferstatning.

- Faren hadde ikke spist på tre dager, han orket ikke. Ikke før han visste at sønnen hans var i god behold.

Overlege Per Snorre Lingaas og anestesilege Knut Trygve Jenssen er på vei til Balkh hospital i Mazar-e Sharif sentrum. Det er tirsdag, og de skal operere en lokal afghaner sammen med leger ved det lokale sykehuset. På grunn av opptøyene i Kabul dagen før er de forsinket ut fra den norske leiren, Camp Nidaros. Legene ved det lokale sykehuset ringer og spør hvor det blir av dem. Det har visst hendt noe.
- På vei ned til sykehuset ble vi oppringt flere ganger fra en tydelig stresset lege. De lurte på hvor det ble av oss. De hadde nettopp fått inn en liten gutt med tette luftveier, forteller Per Snorre Lingås.

Blokkerte luftveier
Gutten het Sainodin og kom fra en fattig gjeterfamilie. Dagen før hadde han i all hast blitt lagt inn på sykehuset med pustebesvær. Røntgenbildene viste at et fremmedlegeme blokkerte luftveiene, og det var sannsynligvis en bit fra en ferskenstein som gutten hadde svelget feil. Da de norske legene ankom sykehuset, kjempet gutten med pusten, hadde antydninger til blå lepper og var kritisk dårlig:

- Når man er så sliten kommer man til et punkt hvor man ikke orker å kjempe med pusten lenger. Vi skjønte fort at dette bare handlet om timer, og bestemte oss for å prøve å få han evakuert til det store tyske sykehuset i Kabul. På det norske sykehuset har vi ikke utstyr til å behandle barn, forteller Lingaas.

HASTER: Legene anslo at gutten ikkje ville overleve i mer enn fem timer uten behandling. Da de ankom flyplassen utenfor den norske leiren i Mazar-e Sharif stod flyet klart.

De to legene kontaktet den tyske sanitetsledelsen i Mazar-e Sharif. Der fikk de vite at det tyske sykehuset i Kabul var klare til å ta imot gutten, men de måtte ordne med transport selv.
- Det hastet å få gutten videre, og vi anså det som øyeblikkelig hjelp. Det var usannsynlig at gutten ville overleve ett døgn til, sier Knut Trygve Jenssen.

Etter et par telefonsamtaler klarte de to å få plass til både gutten, faren og Knut Trygve på den norske flyressursen fra Mazar-e Sharif til Kabul samme dag.
- Vi bestemte oss for å ta med gutten og hans far til det norske sykehuset mens vi ventet på flyet.

Elendig forfatning
Før de to legene kunne dra fra sykehuset måtte de først gjøre det de hadde kommet dit for i utgangspunktet, nemlig å operere den lokale afghaneren som lå i narkose og ventet.
- Vi lot Sainodin og faren bli på rommet til vi var ferdig med operasjonen. Vi kunne ikke gjøre noe fra eller til, gutten måtte til Kabul snarest, sier Lingaas.

Da de to legene, Sainodin og faren ankommer Camp Nidaros er det bare noen timer til flyet skal gå. I mellomtiden blir gutten undersøkt med utstyr som ikke finnes på det lokale sykehuset.
- Sainodin var akkurat så dårlig som vi fryktet. Han var rett og slett i elendig forfatning, sier Lingaas. Legene anslo at gutten ikke ville overleve i mer enn fem timer uten behandling.

Lufttransport
På vei fra den norske leiren til flyplassen ble Sainodin gitt surstofftilskudd. Før de dro hadde Knut Trygve Jenssen, som skulle følge gutten og faren til Kabul, pakket alt det utstyret han trengte for å holde gutten i live under flyturen. Tyskerne i Kabul kunne melde at de var klare til å ta imot gutten da de landet på Kabul International Airport (KAIA).

RØNTGEN: Røntgenbildene viste at et fremmedlegeme blokkerte luftveiene og var sannsynligvis en bit fra en ferskenstein som gutten hadde svelget feil.

- Jeg satt med Sainodin i fanget fra vi dro fra det lokale sykehuset i Balkh til vi kom fram til det tyske sykehuset i Kabul, sier Jenssen.

Fra flyplassen ble følget eskortert med ambulanse til det tyske sykehuset i Camp Warehouse. På sykehuset sto teamet klart til å ta seg av gutten. Det var bare timer før Sainodin ikke ville klare å kjempe med pusten lenger, og legene arbeidet raskt.
- På grunn av at militære sykehus ikke har utstyr til å behandle barn, brukte man lenger tid på behandling enn vanlig, forteller Jenssen, og legger til at operasjon i dette tilfellet ikke var nødvendig.

De tyske legene klarte etter noen timer å få ut den lille ferskensteinbiten og gutten kunne endelig puste uten hindring. Sainodin, faren og Knut Trygve Jenssen ble i Kabul over natta, mens det tyske sykehuspersonellet overvåket den afghanske gutten. Dagen etterpå kunne de tre dra tilbake til Mazar-e Sharif.

Faren til Sainodin var overlykkelig over at sønnen nå var i god behold. Også flyturen hadde nok vært litt av en opplevelse for en 62-år gammel gjeter som aldri har flydd før.
- Du vet, jeg er sauegjeter. Det ligger ikke naturlig for oss å fly, sier faren.