|
Holder stand mot storhavet
VARDØ: Bare fire personer bebor det som er nødt til å være Norges minste festning. Men kommandanten og hans tre vernepliktige trives godt på gamle Vardøhus.
Av Christian Eriksen, Forsvarets mediesenter
| | TRIVES I VARDØ: Håvard Boye-Olsen, Dag Erik Jensen og Ovid André Pettersen liker seg på Vardøhus. |
Ytterst i havgapet til den voldsomme Varangerfjorden finner du Norges nest eldste festning. Lengre nord enn Alaska og lengre øst enn Istanbul, glødende i midnattssolen eller omsluttet av bekmørke – det er et eventyraktig skjær over festningen Vardøhus.
Ifølge Wikipedia ble den bygd for å forsvare Norges rett til Nordøstpassasjen, havveien nord for Russland. Formet som en åttekant kunne man beskyte ethvert fiendtlig mål fra minst to punkter, og festningsvollen utenfor murene skulle bremse fienden. I glansdagene kunne festningen stå imot et angrep på tusen mann.
I dag er det mest tradisjon og lite krutt på Vardøhus. Om vinteren snør det igjen mellom vollen og festningsmuren også. Da kan du spasere rett inn.
Hardt vintervær
For gutta som jobber der, har det selvsagt blitt en vane å traske rundt på den nordligste festningen i verden. Det er ikke spesielt spennende eller magisk når man midt på vinteren må jobbe i den sure østavinden som gir effektive førti minusgrader. Da er det bare kaldt.
– Det kan bli skikkelig utrivelig værmessig om vinteren. Men for all del, vi har det veldig bra her. Det er bare å kle på seg når det står på, sier Ovid André Pettersen.
| | PYNTET TIL FEST: Ting skal gjøres med stil og være tradisjonen tro. |
Variert arbeidsdag
Sammen med Dag Ivar Jensen og Håvard Boye-Olsen jobber Ovid med å passe på festningen. Vi blar gjennom vaktjournalen som ligger oppslått på bordet i stua. Der fører vakthavende opp arbeidet som gjøres hver dag.
– Mye av tiden går med til vakttjeneste og vedlikehold av festningen. I går spylte vi kloakk. Det er ikke alle jobber som er like lukrative, ser du, smiler han.
Siden de bare er tre vernepliktige, driver de ikke akkurat noe stordriftskjøkken. De er selv ansvarlige for å handle inn og lage mat til seg selv i kjøkkenet på brakka. Med standard mengde kostpenger kunne det bli trangt, noe Forsvaret rettet på for et år siden.
– Siden vi er så få, trenger vi mer for å lage oss fullverdige måltid. Nå klarer vi oss bra på lønna, sier Ovid.
Nå om dagen, når midnattssolen gløder for fullt, er det fint å være på Vardøhus. Da er det gjerne gode muligheter for å spe på den sparsomme lønna med noen kroner. Guiding av både turister og vardøværinger rundt festningen bringer inn noen kroner, og turer kan det bli en del av. Vardøhus besøkes av rundt 20 000 turister hvert år.
| | RAUS MED ROSEN: Kommandant Lars Andreas Rognan synes at de vernepliktige på Vardøhus gjør en glimrende jobb. |
Imponert sjef
Utenom de tre vernepliktige er det bare én person til på festningen. Kommandanten, orlogskaptein Lars Andreas Rognan, kom til Vardø i april i fjor. Han er mektig imponert over de menige.
– De er steika bra soldater. Det er ingen problemer å få ting gjort, som regel ligger de et steg foran meg, sier han engasjert.
– Er det noen spesielle kvaliteter man må ha for å tjenestegjøre på et sted som dette?
– Du må ha en positiv innstilling, det er det aller viktigste. Det er også en fordel å være litt tøff, det er ingen mammadalter som jobber her. Dette er gutter med hår på brystet, smiler kommandanten gjennom barten.
– Alle kan lære seg å marsjere på rekrutten, men det er noe annet å gå alene på vakt her oppe. De må ta mange avgjørelser på egen hånd, fortsetter han.
Og soldatene ser ut til å ha et godt forhold til kommandanten.
– Vi har et godt forhold til Lars Andreas, så det går veldig bra. Bortsett fra at han hele tiden kaller meg Håkon, gliser Håvard.
Wardöehuus fæstning, som den først het, ble beordret bygd samme år som Akershus festning. Bygningene som står i dag, er bevart fra 1700-tallet.
Roald Rye Rynning var kommandant under andre verdenskrig. Han holdt festningen helt til 1. november 1940, da rikskommisær Terboven selv dro til Vardø for å ta festningen og fire det norske flagget.
Vardøhus er eneste festning med saluttplikt. Når hele solen er over horisonten for første gang etter vinteren, skyter de to skudd. Da har alle skolebarn i Vardø fri resten av dagen.
|
|
