|
Mange jenter på befalsopptak
VATNELEIREN: I to uker med slit, stress og nye opplevelser, testes kandidatene til Sjøforsvarets befalsskole. Jenteandelen i år var særdeles høy, hele 35 prosent.
Av Magnus Thestrup Erlingsen, Forsvarets mediesenter
| | SANITET: Å kunne ta seg av skader man ikke kjenner til, er en viktig del av befalsopptaket. |
Nitti kandidater til opptak ved Sjøforsvarets befalsskole befinner seg i skogen ved Vatneleiren i Rogaland. Her får de kjenne krigens stress og mangler på kroppen.
Etter å ha blitt angrepet på sin opprinnelige leir klokken fem om morgenen, flyktet, og bygd ny leir, må befalsskolekandidatene igjen bryte leir. En bombe har gått av i et hus i nærområdet, og kandidatene må haste bort for å hjelpe de sårede.
De blir møtt med desperate brøl og smerteskrik. Skadde mennesker må hentes ut fra huset, og livredding må igangsettes. Noen av de "skadde" markørene er rabiate og må holdes igjen. Det er et livaktig skue.
– De møter skader som de ikke har teknisk forutsetning for å kunne behandle, opplyser løytnant Øyvind Ebbestad.
Han er en av dem som er med på å avgjøre hvem av de rundt nitti kandidatene som får begynne på befalsskolen.
– Vi ser etter hvem som tar ledelsen, hvem som viser omsorg, og hvem som tar beslutninger, sier Ebbestad.
Å ta vanskelige beslutninger i stressende situasjoner kan være tøft nok: Når man knapt har spist eller sovet de siste to dagene, er det virkelig en test av karakterstyrken.
Første møte med Forsvaret
Når alt har roet seg, treffer vi Elisabeth Krøtø. Hun er en av over tretti kvinnelige befalsskolekandidater og er helt fersk i Forsvaret.
– Jeg begynner å bli litt sliten. Vi utsettes for mye press, og må gjøre mye som virker meningsløst der og da. Men vi skjønner at de skal teste psyken vår, sier hun.
Krøtø er sivilt utdannet som navigatør, og har søkt kystvaktlinjen, noe som innebærer at hun tar Sjøforsvarets befalsskole. Valget innebar at hun gikk nærmest direkte fra eksamen og til befalsskoleopptaket, som begynner med styrketesting og intervjuer på Madla, før kandidatene går igjennom en ti dagers feltuke.
Krøtø presiserer at overgangen til det militære liv har vært lærerik.
– Jeg lærer mye om meg selv. I Forsvaret får jeg tilbakemeldinger om meg selv fra friske øyne, og opplever mye jeg ikke får opplevd i det sivile, sier hun.
| | ENDELIG MAT: Elisabeth Krøtø og resten av lag 12 får endelig mat i magen etter to døgn på sultefôring. |
Kjemper om plassene
Av de 120 kandidatene som møtte til opptak, ble tretti eliminert i løpet av de første dagene på Madla. De nitti som er igjen, kjemper om til sammen seksti plasser som befal i Sjøforsvaret.
Sjef for opptaket, orlogskaptein Stein Forsdahl, sier at en del har forandret seg siden han var på opptak.
– Vi går bort fra å si detaljert til kandidatene hva de skal gjøre. Vi oppfordrer dem til å tenke selv. Da jeg var kandidat, trengte vi aldri selv å redegjøre for våre valg. Det må de gjøre nå, forteller han.
Forsdahl er spesielt glad for at det er så mange dyktige jenter på årets opptak.
– Vi vil gjerne at enda flere skal bli klar over hvor godt Forsvaret passer for jenter, sier han, og drar fram den kinesiske krigsfilosofen Sun Tzu som eksempel.
– Sun Tzu snakket ikke om våpen. Han snakket kun om de mellommenneskelige tingene som gjør at man kan vinne en krig. Og jenter har ofte svært god kompetanse på disse tingene, hevder han.
|
|
