|
Faryab får folk tilbake
MEYMANEH: Etter år med vold og uro kommer noen afghanske flyktninger sakte, men sikkert hjemover. Nabolandene Pakistan og Iran har huset mange afghanske flyktninger, men med et tryggere Afghanistan lokker hjemtraktene mange tilbake.
Av løytnant Fredrik Bøhn, presse- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Afghanistan
| | HEKTISK: I markedsgatene i Meymaneh er det travelt hver eneste dag. |
– Du kan kanskje sammenligne det med å komme ut av fengsel. Har man vært innelåst i elleve år kan man se det på ansiktet at det er deilig å være ute, forteller Ghulam Sakhi.
Han bodde elleve år i Peshawar i Pakistan før han og familien flyttet tilbake til hjembyen Meymaneh i Afghanistan. Nå jobber han som tolk for de norske styrkene. Slektningene hans i Europa og Nord-Amerika sier de er villige til å komme tilbake bare det blir tryggere.
– De siste fire, fem årene har mye skjedd i Afghanistan, men afghanerne er utålmodige. Det går sakte, men det går fremover. Når den nye veien blir ferdig og elektrisiteten fra Turkmenistan kommer på plass, vil det åpne seg mange muligheter for folket her i området, det kommer til å hjelpe veldig, sier han, og ønsker utviklingen går raskere.
– Nå har vi begynt å få asfalt i gatene, barna kan gå fritt på skolen, både gutter og jenter, folk er interessert i livet og framtiden. Slik var det ikke under Taliban. Jeg er svært glad for at det internasjonale samfunnet nå støtter oss, sier han.
Norge utvikler Afghanistan
På grunn av dårlig infrastruktur og den lange avstanden til hovedstaden har provinsen Faryab i Nord-Afghanistan de siste årene vært et slags bortgjemt hjørne i Afghanistan.
| | PÅ OPPDRAG: Den norske PRT-en ute på et oppdrag utenfor Meymaneh sentrum. |
Norge har påtatt seg et spesielt ansvar for utviklingen i provinsen, og dette er hovedsatsingsområdet til de norske styrkene i Afghanistan hvor det norskledede gjenoppbyggingslaget (PRT-en) skal støtte de afghanske sentralmyndighetene. Arbeidet går fremover, men PRT-sjef oberstløytnant Leif Petter Sommerseth tror det er mange forhold som vil diktere fremtiden.
– Jeg tror utviklingen i Faryab er nært knyttet til utviklingen i resten av Afghanistan. Politikken som føres i Kabul kommer til å få stor betydning for resten av landet, sier han.
Han forteller videre at folket i Faryab nå forventer å få støtte fra det internasjonale samfunnet.
– De har kastet av seg åket de har slitt med i mange år og satset på de nye kreftene i landet. Jo lengre tid det tar før de ser resultater av det nye regimet, jo mer utålmodige og oppgitte blir de, sier han.
Positive tegn
Heldigvis er det positive tegn. Utenriksdepartementet har nå sendt en utviklingsrådgiver til PRT-en.
– Dette er akkurat den type ressurs jeg trenger, sier PRT-sjefen.
Flere hjelpeorganisasjoner er ifølge Sommerseth på vei inn i området, noe som kan gi hele provinsen et løft. Blant annet er et større veiprosjekt påbegynt. I løpet av to år vil det gå en vei tvers igjennom hele provinsen, og forhåpentlig vil dette kunne gi grunnlag for vekst og verdiskapning. Om noen måneder vil Meymaneh få stabil tilgang til elektrisitet, i tillegg skal byen få asfaltert sentrumsgatene.
Men det er også skyer i horisonten. Voldsomme kamper foregår sør i landet og utviklingen der vil også påvirke resten av landet. Antallet angrep på de vestlige soldatene i landet har økt det siste året.
Livet lettere etter Taliban
Qada Mohammed er fra Meymaneh og har jobbet som politimann i området i 23 år. Han har opplevd mye, de norske soldatene er foreløpig bare noen i rekken av utlendinger som har kommet til byen.
– Å, det har vært så mange regimer her at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Nå er det veldig rolig og fint her. Det er lite tyverier og annen kriminalitet, og blir noe stjålet går det kort tid før vedkommende er arrestert av oss, sier han.
| | INSPEKSJON: Qada Mohammed inspiserer arbeidet ved det nye politibygget. Norge finansierer et nytt bygg for politiets utrykningsstyrke i Meymaneh. |
Det foregår mye opprustning i byen, og ISAF har lagt vekt på å bygge opp politiet og hæren slik at afghanerne selv kan sørge for sikkerheten på sikt. På den måten håper man å unngå at de forskjellige krigsherrene skal føre landet tilbake til de lovløse tilstandene fra tidligere. Et Afghanistan hvor man ikke behøver å frykte for livet, vil lette arbeidet for sivile hjelpeorganisasjoner.
– Under Taliban var det umenneskelig å leve her. Det var alltid dreping og uro. Den gangen så man for eksempel aldri kvinner i gatene. Selv ikke om de tok på seg burka fikk de lov til å bevege seg utendørs. Nå har ting endret seg, forteller Muhammed.
– Vi kunne aldri gjøre som vi ville, vi kunne ikke bevege oss noe særlig. Ikke en gang en tur opp til fjellene kunne vi gå, fortsetter han og peker mot åsene.
Han sier vider at folk er glad for at Hamid Karzai er president og at nye myndigheter er på plass i Kabul. Under Taliban flyktet Muhammed til Iran. Men med det nye regimet kunne han flytte tilbake til hjembyen sin hvor han hører hjemme.
PRT-en er til stede
Oberstløytnant Sommerseth er overbevist om at han og PRT-ens bidrag nytter.
– Potensialet i Faryab er definitivt til stede. Folket i Faryab får ufattelig mye ut av svært lite. De er utrolig arbeidsomme og driftige. Den jevne mannen i gata her jobber døgnet rundt for å få endene til å møtes, sier han.
– Uheldigvis er samfunnet ødelagt av 30 år med krig og korrupsjon. Tidshorisonten her er nok noe lenger enn hjemme. Det er innsats over tid som kommer til å hjelpe her, avslutter han.
|
|
