|
Tar veteranene på alvor
Av omtrent 100 000 soldater som returnerer fra internasjonale oppdrag er det få som får psykiske problemer i etterkant. For de det gjelder er det imidlertid et stort problem, og Forsvaret er i gang med å forbedre tilbudet for dem.
Av Espen Schiager, Forsvarets mediesenter
| | FORBEDRING: Etter 1995 har Forsvaret blitt bedre og bedre på å sende ut godt forberedte og samtrente styrker til internasjonale operasjoner. Arkivfoto: Hans Petter Hval, Hærens styrker. |
- Dette er ikke et vidt problem i det norske Forsvaret, men for de det gjelder er det et viktig problem som vi vil ta fatt i, slår major Kåre Egil Brændeland fast.
Brændeland er fungerende sjef for den nasjonale militærmedisinske poliklinikken (NMP) som ble opprettet i sommer for å gi medisinske råd og veiledning til veteraner.
Mangler militærmedisinsk fagkompetanse
- Hvis det er noen som trenger hjelp fra psykologer eller lignende i den offentlige helsetjenesten, kan de komme til oss og la oss veilede dem videre til den riktige instansen, sier major Brændeland.
- Forsvaret erstatter ikke det sivile helsevesenet, så vi veileder veteranene til den behandlingen de trenger i helsetjenesten. Dette kan innebære å gi råd til pasientens fastlege eller psykolog om for eksempel hva pasienten har vært gjennom. Det er her hovedproblemet vårt ligger, for det mangler militærmedisinsk fagkompetanse i den sivile helsetjenesten, legger Brændeland til.
Forbedring
Kåre Egil Brændeland har selv erfaring som FN-soldat i Bosnia og Nato-soldat i Afghanistan, og mener tilbudet til norske veteraner har blitt forbedret.
- 1995 var et klart skillepunkt i kvaliteten på oppfølgingen. 80-90 prosent av de registrerte sakene i dag er fra før dette tidspunktet, og arbeidet vi har gjort for å forbedre tilbudet vil forhåpentligvis komme tydeligere frem om noen år, sier majoren.
Han peker på de fire punktene som er kritiske når soldater sendes til skarpe operasjoner i utlandet. Psykisk og fysisk seleksjon, god militær samtrening, en fullstendig orientering om hva oppdraget innebærer og et godt hjelpeapparat under og etter oppdraget.
Les mer om disse punktene i faktaboksen nederst på siden.
Brændeland fremhever spesielt to områder som Forsvaret har blitt mye bedre på etter 1995: Seleksjonen av soldater som er psykisk og fysisk sterke nok til å dra ut i internasjonale operasjoner, og samtreningen av de avdelingene som sendes ut.
Blir fulgt tett opp
En soldat som blir sendt på oppdrag til Afghanistan i dag kan vente seg et støtteapparat som står klar til å hjelpe. En standard informasjonspakke med råd om hva som venter soldatene og hvilken hjelp de kan få blir utdelt før avreise. Under oppdraget kan de få hjelp av stressmestringsteam ved behov. På vei hjem blir soldatene informert om hva de kan vente seg av reaksjoner både fra seg selv og nære venner og familie når de endelig er hjemme, og etter oppdraget skal alle gjennom en pliktig samtale med et stressmestringsteam. I tillegg blir soldatene kontaktet seks måneder etter at oppdraget er ferdig for å høre at de ikke har symptomer på post-traumatisk stress-syndrom og identifisere eventuelle risikofaktorer.
- I disse infopakkene blir alle kontaktnumre listet opp, og det finnes telefonlinjer som er åpne 24 timer i døgnet, forteller Brændeland.
Tar lang tid
Han legger vekt på at det tar tid før de nye tiltakene virker slik de skal, spesielt på personellsiden.
- Vi har rådgivere som tidligere tok seg av mindre problemer som hjemlengsel for vernepliktige som nå skal fokusere på mennesker som sliter psykisk med det de har sett og opplevd, og denne omstillingen tar litt tid, sier majoren.
Likevel påpeker Brændeland at de fleste som trenger hjelp får hjelp, og viser til antallet som har henvendt seg til Veteranadministrasjonen og NMP.
- Siden sommeren 2005 har Veteranadministrasjonen fått 150 henvendelser. 96 har kommet til oss i NMP, og 63 av disse har søkt om menedserstatning. Av disse 63 har vi allerede behandlet ferdig 39, og de andre blir behandlet fortløpende. Gjennom våre tiltak ønsker vi å redusere et allerede lavt antall saker, avslutter han.
De fire kritiske punktene ved oppfølgingen av en soldat i en internasjonal operasjon
-
Psykisk og fysisk seleksjon : Seleksjonen i seg selv starter allerede under verneplikten, men spisses når soldaten kommer til avdelingen sin. Før en internasjonal operasjon skal soldaten gjennom en medisinsk seleksjonsprosess som stiller mye høyere krav enn før. Offiserer i internasjonale operasjoner må gjennom denne prosessen annenhvert år.
-
God militær samtrening : Avdelinger må trene sammen i minst ti måneder før de godkjennes for internasjonale operasjoner, og i denne perioden blir det også foretatt en seleksjon.
-
Orientering om hva oppdraget innebærer : Før en avdeling drar ut blir den alltid orientert av en offiser med fersk erfaring fra operasjonsområdet.
-
Hjelpeapparat under og etter operasjonen : Forsvaret har den nasjonale militærmedisinske poliklinikken, som veileder veteraner til den hjelpen de trenger i helsevesenet, og flere kontorer for psykiatri og stressmestring (KPS). Disse er regionale, og hver avdeling i hele landet har en KPS i nærheten som kan hjelpe soldater og deres pårørende både før, under og etter en operasjon i utlandet.
|
|
