Forsiden Aktuelt Presse Pekere Fakta Send spørsmål Nettstedskart Søk Kontakt
 
Forsvarsnett :

Innhold

Om Forsvarsnett
 


Trine Jungeling, 2006-09-15



Redningsansvar, ikke redningsgaranti

ÅNDALSNES: I Norge har alle etater og organisasjoner som kan delta i en akutt innsats for å redde liv, et redningsansvar. Det betyr ikke at du er garantert å bli reddet når du har oppsøkt farlige situasjoner.

Av Trine Jungeling, Forsvarets mediesenter

Foto: 330-skvadron Ørland
TRAVEL HVERDAG: 330-skvadron utfører rundt tusen redningsoppdrag i året. Skvadronen ønsker fortsatt å være en viktig redningsressurs, men ikke på bekostning av mannskapets liv.

- Det er ingen redningsgaranti i Norge. Vi må tørre å si nei til å delta i redningsaksjoner hvor vi ser at egne liv kan være i fare, sier major Svein Tore Pettersen nestkommanderende i 330-skvadron.

330-skvadronen er oppsatt med Sea King redningshelikopter. Deres primæroppgaver er å gjennomføre søk- og redningsoppdrag og ambulanseflyging i samarbeid med Den norske redningstjeneste.

Den norske redningstjeneste
Med redningstjeneste forstås den offentlig organiserte virksomheten som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død og skader som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak.
Mannskapet i fare
I sommer deltok 330-skvadronens avdeling på Ørland i en aksjon hvor de reddet en engelsk fjellklatrer ut av rasfarlig område i Trollveggen. Kort tid etter at helikopteret forlot område gikk det et ras som etter all sannsynlighet hadde truffet helikopter eller mannskap.

- Selv om alle i crewet var enig om å gjennomføre aksjonen da, har vi i ettertid sett at vi burde ha sagt nei. Det er helt klart at vårt mannskap var i fare. I fremtiden ønsker derfor å være mer kritiske til hvilke aksjoner vi gjennomfører. Vi i 330-skvadronen har derfor pålagt oss selv midlertidig flyforbud i de mest rasutsatte områdene av Trollveggen, fortsetter Pettersen.

Foto: Trine Jungeling, FMS
VIKTIG RESSURS: Ola Vaage fra Hovedreningssentralen (t.v.) mener at 330-skvadronen er deres viktigste ressurs. - Dere er svært profesjonelle, sier han til major Pettersen (t.h.).
Både 330-skvadronen og andre helikopteroperatører som opererer i området ønsker en geologisk kartlegging av Trollveggen. De opplever at det er behov for å få vurdert hvilke områder av veggen som er svært rasutsatt, og hvilke som kan betraktes som trygge. På bakgrunn av en slik kartlegging kan det bli bestemt at noen områder av veggen får permanent flyforbud.

Egen sikkerhet er viktigst
Aktørene som var involvert i aksjonen var i forrige uke samlet for å gå gjennom aksjonen og egne rutiner. De ønsker alle å signalisere at du ikke er garantert å bli reddet når setter seg selv i ekstreme situasjoner.
- Vi må bli mer bevisst på egen sikkerhet. Det er kun et spørsmål om tid før vi ikke kan gjennomføre en aksjon fordi risikoen er for høy, sa en av representantene fra Norsk Luftambulanse.

Nye kommunikasjonsmidler og trangen til å oppsøke ekstreme situasjoner gjør at folk ferdes mer i farlig terreng enn tidligere. Redningstjenesten ønsker å gjøre alt for å redde liv, men må prioritere egen sikkerhet. Det er politimesteren i det aktuelle distriktet som til syvende og sist må avgjøre om det blir aksjon eller ikke.
- Som politimester håper jeg at jeg aldri må si nei til å forsøke å redde liv, men jeg er inneforstått med at den dagen vil komme, sier politimester i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, Arnstein Nilssen.

Fakta om Norsk redningstjeneste
Foto: 330-skvadron Ørland
SIKKERHET FØRST: Redningshelikoptrene skal ikke utføre oppdrag der de setter eget liv i fare. Foto: 330-skvadron, avdeling Ørland

Norsk redningstjeneste består av Hovedredningssentralen Nord og Sør, 330-skvadron, Luftambulansen, Politiet og sivile frivillige organisasjoner som Norske fjellredningshunder, Den alpine fjellredningsgruppen, Røde Kors, Norsk folkehjelp og en del mindre, lokale grupper.

330-skvadron er den eneste av Forsvarets avdelinger som er avsatt til å drive med redningstjeneste daglig. Forsvaret har flere avdelinger som bidrar ved behov. Luftforsvaret kan også bidra med transporthelikoptre, transportfly og jagerfly. Kystvaktens fartøy spiller ofte en sentral rolle i sjøredningstjenesten. Sjøforsvarets andre fartøyer kan også brukes ved behov. Heimevernet og Hærens styrker kan brukes til omfattende søk på land ved store redningsaksjoner.





Relaterte artikler


Alltid til stede 2006-03-10


Det handler om å redde liv! 2006-04-05


Gjennomskuer natten 2006-04-20


Livredderne 2006-03-28