|
Kunsten å overleve
PORSANGER: Under jegerkompaniets kurs i overlevelse handlet det om å klare seg på det man finner i naturen. Etter en uke med ensomme netter og spising av bær var det en finfin overraskelse som ventet soldatene til slutt.
Av Iver Gabrielsen, Forsvarets mediesenter
| | BIVUAKK: Jegerne bygde enmannsbivuakker der de sov om nettene. Bivuakkene ble naturligvis kun bygget av materialer de fant i naturen. |
Soldatene er i ferd med å gjøre seg klare for alenenatten. Pensjonatet for kvelden er en enmannsbivuakk, og det hamres og bygges for harde livet. Det er onsdag og generalprøvedag. Torsdag skal bivuakken evalueres, og det stilles en rekke krav for at alenenatta skal bestås.
| | SMÅKJØLIG: Etter fire ganske svette dager var det på høy tid med et bad. En begrenset temperatur i vannet førte til at plaskinga i vannkanten ikke varte særlig lenge. |
Jegerne bruker minimalt med utstyr, en samekniv til bygging og et flintstykke for å få ild. Trær og greiner som grunnmateriell, mose som tak og ris som seng. Noen er kommet lengre enn andre, og idet skumringen og mørket kommer, må soldatene også sikre seg nok ved for å holde bålet gående gjennom natten.
– Øvelsen er et kurs i naturbruk, og soldatene lærer de grunnleggende ferdighetene for å klare seg selv. For jegerkompaniet er dette selve basisen for det vi driver med, forteller kursoffiser kaptein Joachim Bjørnbakk.
Bad, badstue og turbocola
Etter fire dager med litt blod, mye svette og en sjelden tåre, passer det seg med et skikkelig bad. Vannet er dog ikke veldig varmt, så plaskingen i vannkanten varer ikke særlig lenge. Heldigvis har soldatene en god og varm feltbadstue innen rekkevidde, og de sikter seg inn mot den i et forrykende tempo.
| | TILBREDNING: Alle kursdeltakerne fikk til stor glede utdelt hver sin høne. – Det skal smake godt det her, røper Joakim. |
Like etterpå får de hver sin dose med turbocola, en energibombe brygget på hemmelige ingredienser. Det er derimot andre nyttige tips som deles til alle, som for eksempel at mose egner seg veldig godt som dopapir, den er til og med desinfiserende.
Under øvelsen er det lett å merke at det er et sterkt samhold mellom soldatene, de er flinke til å støtte og oppmuntre hverandre. Og med de kunnskapene de tilegner seg i løpet av uka, vil de være godt rustet med selvtillit foran lignende utfordringer i framtiden.
– Øvelsen gir helt klart en mestringsfølelse for soldatene, de vet nå at de kan klare seg på egenhånd, forklarer Bjørnbakk.
Høner og storfiskere
Det har gått mye i bær og improvisert te til nå i øvelsen, så gleden er stor da alle kursdeltakerne får utdelt hver sin høne. Jegersoldat Joakim Salomonsen er en av de som gleder seg til å innta hønemåltidet.
| | VEIEN HJEM: Soldatene gikk og løp hjem fra øvelsen i et raskt tempo. Her er flere av jegerne "skadd" og må bæres opp den tunge motbakken. |
– Det skal smake godt dette her, sier Salomonsen med et sultent blikk ned på høna.
Selv om det har vært en tung stund eller to i løpet av øvelsen, er han fornøyd med hvordan han har klart seg til nå, og nattesøvnen i enmannsbivuakken var heller ikke til å klage på.
– Jeg føler jeg lærer mye om meg selv og om hvordan vi skal ta vare på hverandre, forteller soldaten mens høna begynner å bli klar for å kokes.
Litt lengre inn i skogen sitter en gruppe soldater som ikke har vært så plaget av sult som de andre. De tilhører jegerlinja til Heimevernets befalsskole, som er gjennom et lignende separat overlevelseskurs. Gjengen har hatt fiskelykken med seg.
– Vi har fått ørret og gjedde, noen nesten helt opp mot kiloen, forteller den litt stolte HV-jegeren Hans Grønnvoll.
| | SAMARBEID: Da soldatene endelig kom tilbake til leiren, ble de sendt rett inn i hinderløypa. Men de støttet hverandre godt og kjempet seg igjennom. |
Veien hjemover
Alenenatten er fullført og jegersoldatene setter i marsj hjemover mot leiren. Standarden for tempoet er satt.
– Dere løper til dere faller i bakken, og da har dere fortsatt mye å gi, roper et av befalene.
Etter noen timer med rask gange og løping om hverandre, begynner jegerne å nærme seg leiren. Slitne og sultne soldater gleder seg nok over at leiren nå er innenfor synsvidde, men de skulle nok ikke solgt skinnet før bjørnen var skutt.
200 meter utenfor leiren dirigeres de nemlig rett inn i hinderløpa. Men ved å ta ut sine siste krefter, hjelper de hverandre og kjemper seg gjennom, og den neste overraskelsen er langt hyggeligere.
Burgere, brus, pølser, potetsalat og koteletter. Soldatenes øyne lyser opp når de oppdager befalets overraskelse idet de runder svingen. Det er stolte, slitne og fornøyde soldater som setter seg ned for å slappe av maten.
– Dette var bare sjukt digg. Det har vært et slit til tider, men i enden er allting godt, fastslår en gruppe soldater smilende.
|
|
