|
Høytrykk over Blindern
BLINDERN: Flymedisinsk institutt på Blindern er ett av verdens mest moderne sentre for kontroll av ansatte i luftfarten. Med avansert utstyr og høy kompetanse gjør instituttet tilværelsen tryggere for både flypersonell og passasjerer.
Av Thomas Gramstad og Jon Anders Skau (foto), Forsvarets mediesenter.
| | SPENTE DELTAKERE: En gruppe flyleger må gjennom en tur i lavtrykkskammeret. Her får hver person erfare hvordan kroppen reagerer på plutselige trykkendringer. |
Sykehuslukt og rene korridorer. Menn og kvinner i hvite frakker. Det oser profesjonalitet av hele stedet. Flymedisinsk institutt på Blindern har det medisinske ansvaret for luftfart i hele Norge. Det krever sitt.
Stort ansvar
Instituttet samarbeider med Luftfartstilsynet og gjennomfører helsekontroll av alt flygende personell i Norge, sivilt så vel som militært. I følge Bjørg Braathen Øen, rådgiver ved Flymedisinsk institutt, må alt fra jagerflypiloter til flygeledere inn til sjekk etter fastsatte intervaller. For å sikre en grundig og ikke minst forsvarlig sertifisering av flypersonell, stiller Flymedisinsk institutt med meget høyt utdannede fagpersoner.
– Vi har leger og psykologer med spesialutdannelse i flymedisin fra USA og England, og vi henter inn spesialister i øye- og indremedisin for å foreta undersøkelser, forteller Øen.
En egen retning innen medisin
Over et headsett gir kaptein Anders Sigerstad instruksjoner til en elev som sitter i sanseillusjonsflysimulatoren GYRO-1.
– Dra opp nesa og seil inn mot rullebanen, kommanderer han.
Etter et par kjappe manøvre og en vellykket landing åpnes døren til simulatoren. Skjalg Hassellund nærmest ramler ut av den svære maskinen. Den nyutdannede legen forteller at han skal gjennomføre verneplikten sin i Bodø som flylege. Men før det må han gjennomføre et toukers kurs på Flymedisinsk institutt.
| | FLYSIMULATOR: Mens elever kjører tester i GYRO-1-maskinen, kan instruktøren sitte utenfor og overvåke det hele. |
– Jeg gjennomgikk nå en såkalt sanseillusjon. Nå føler jeg meg varm og litt uvel, forteller Hassellund, og røper at dette er hans første tur i GYRO-1-maskinen.
Avdelingsingeniør John Ragnar Hørthe forklarer viktigheten av GYRO-1.
– Her får vi trent på reelle situasjoner og problemer knyttet til blant annet nattflyving. Med sansesimulatoren kan vi gjennomføre øvelser med både kampfly og helikopter. Men, etter en del intensive turer med GYRO-maskinen bør man helst holde seg unna trafikken et par timer.
Høytrykk og lavtrykk
Noe skeptiske tar en gruppe flyleger plass i et digert lavtrykkskammer. Kammeret brukes til å simulere endringer i trykk. Deltakerne kan da oppleve fysiske påkjenninger knyttet til plutselige fall i lufttrykket. Fra utsiden overvåkes hver deltaker nøye. Alle øvelsene tas opp på film og evalueres grundig etterpå.
Inne i kammeret undersøker flylege Jan Ove Owe ører og bihuler på samtlige deltakerne før testen starter. Brått brytes den spøkefulle stemningen, og dyp konsentrasjon fyller lavtrykkskammeret mens luften suges ut. Trygt forplantet i et kontrollrom utenfor bemanner John Ragnar Hørthe et digert kontrollpanel med pinlig nøyaktighet og sender deltakerne til 8000 fots høyde.
– Vi stiger nå med 10000 fot per minutt. Til sammenlikning klatrer en SAS-Braathens-maskin med 500 fot i minuttet i kabinen. Testen kjøres for å sjekke om noen av kursdeltakerne har problemer med å utlikne trykk eller får smerter i bihuler og tenner. Dessuten kan lite oksygen i kroppen gi symptomer som tunnelsyn, prikking i huden og ikke minst svekking av evnen til å utføre enkle oppgaver, forklarer avdelingsingeniøren.
Flylegene i lavtrykkskammeret består testen med glans.
– I morgen går det nok tøffere for seg, for da simulerer vi enda bråere trykkendringer. Vi skal da fra Galdhøypiggen til Mount Everest på tolv sekunder, forteller Hørthe lurt.
| | FLYMEDISIN: John M. Steineger, sjef ved Flymedisinsk institutt, forklarer hvordan små synsfeil hos en pilot kan få fatale konsekvenser i luften. |
Menneskelig ytelse i søkelyset
– Flyving er krevende og stiller store krav til utøverne, men aktørene er sunne og friske folk. Flymedisin handler om å få mennesker til å yte maksimalt i militær så vel som sivil luftfart. Dessuten fokuseres det mye på å hindre ulykker relatert til menneskelig ytelse og begrensning (MYB). Det er snakk om store investeringer, ikke bare i utstyr men også i personell. Det koster omtrent 30–35 millioner kroner å utdanne en jagerflypilot, forklarer sjefen for Flymedisinsk institutt, John M. Steineger.
Steineger har lang fartstid innen medisinfaget og har psykiatri som spesialitet.
– Vi samarbeider med sivil luftfart og jobber nå for å få tilknytning til Universitetet i Oslo gjennom et professorat. Dette blir en ”vinn-vinn-situasjon”, fordi man innen militær og sivil luftfart har betydelig kompetanse og erfaring innen MYB, som forøvrig har overføringsverdi til det sivile liv. Dessuten har Flymedisinsk institutt som mål å være aktivt til stede i det flyoperative miljøet, fortsetter han.
– Kompetansen Flymedisinsk institutt har er ikke hyllevare. Her har vi menneskelig ytelse i søkelyset. Men, det skal framfor alt være trygt og ikke minst gøy å fly. Alle ved Flymedisinsk institutt er ivrige hobbypiloter, avslører Steineger til slutt.
Fakta om Flymedisinsk institutt
Flymedisinsk institutt er det nasjonale kompetansesenteret innen flymedisin i Norge.
Instituttet har en egen flymedisinsk avdeling hvor flygende personell gjennomgår legeundersøkelser. Årlig sjekkes omtrentent 1600 personer tilknyttet luftfart, hvorav 1400 er sivile og 200 militære.
Flymedisinsk institutt driver med utstrakt forskning og undervisning og har 30 fast ansatte.
Flymedisinsk institutt er underlagt Forsvarets sanitet.
|
|
