|
Makt, mandat og virkelighet
Etiske problemstillinger og juridiske og moralske plikter var blant temaene som ble tatt opp under seminaret Makt, mandat og virkelighet 25. og 26. oktober. Kurset ble arrangert av Røde Kors i samarbeid med Forsvaret.
Av Thomas Gramstad, Vegard Breie (foto) og Jon Anders Skau (foto)
| | KONSENTRASJON: Samtlige kursdeltakere fulgte nøye med da stabsprest Arve Løvenholdt holdt sitt innlegg. Offiserer fra Forsvaret var godt representert i forsamlingen. |
– Er det noe utenfor oss som kan holde oss igjen når vi blir for tøffe? Finnes det et festepunkt som vi kan feste oss til i vanskelige situasjoner, som for eksempel i krig?
Slik åpnet stabsprest Arve Løvenholdt ved Fellesoperativt hovedkvarter sitt foredrag i Norges Røde Kors’ lokaler forrige uke. En alvorspreget forsamling lyttet og noterte flittig mens foredragene gikk sin gang. For det var svært aktuelle tema som ble tatt opp, ikke minst sett i lys av de senere hendelser i Midtøsten.
En tankevekker
Kommandørkaptein Løvenholdt brukte mye av sin taletid sin på å stille tankevekkende spørsmål. Han ønsket, i følge seg selv, å provosere og vekke forsamlingen.
– Er det egentlig makten som gjelder når kaoset bryter løs? Helliger målet alltid midlet? spurte stabspresten.
I foredraget fremla Løvenholdt sine holdninger til at etikk og jus godt kan ses på som grunnmuren for soldaters valg og handlinger i stridssituasjoner. Han satte likevel spørsmålstegn ved hva denne grunnmuren står på. Løvenholdt trakk inn krigens folkerett som et viktig moment.
– Hvor og når skal man egentlig anvende krigens folkerett? Desto lenger en krig varer, jo mer umenneskelig blir man ofte, forklarte han, og la til:
– For å fungere som fredssoldat må man ha et festepunkt og hele tiden ha søkelys på profesjonalitet. Desto mer presset en soldat blir, jo mindre hjelper regler og paragrafer. Vi må kunne se oss selv i speilet etter at jobben er gjort – det er ofte vanskelig nok selv når alt er gjort etter boka.
Fangers status og behandling
Problematikk knyttet til behandling og overlevering av fanger var tema da generaladvokat Arne Willy Dahl grep ordet under seminaret. I følge Dahl finnes det en hel rekke vanskelige spørsmål i forhold til hvordan man definerer fanger og hvilke rettigheter som gjelder for de ulike fangestatusene.
Generaladvokaten mener det oppstår en spesiell problematikk når det gjelder kampen mot terror.
– I noen tilfeller blir fanger i krigen mot terror ansett som ikke-statlige aktører. Men, det er også muligheter for en del andre tolkninger av gjeldende lover angående fangestatus. Det er noe uheldig at lovene gir rom for flere måter å definere fangers status på, fortalte generaladvokat Dahl.
| | REGLER I KRIG: Generaladvokat Arne Willy Dahl svarte på mange vanskelige spørsmål etter foredraget sitt. |
Han fortalte også om vanskeligheter knyttet til overlevering av fanger.
– Har norske styrker avsvaret for hva som hender med fanger som blir overlevert til for eksempel afghanske styrker? Dette er et spørsmål som opptar regjeringen. Men, vi vet at Norge spiller trygt og unngår til det ytterste at fanger blir utsatt for tortur eller blir drept, sa Dahl avslutningsvis.
| | ENGASJERT: Oberst Odin Johannessen, sjef ved Krigsskolen, holdt et engasjerende foredrag. |
Code of conduct
Oberst Odin Johannessen, sjef ved Krigsskolen, benyttet tiden sin til å snakke om en rekke kompliserende faktorer som oppstår i strid. En tydelig engasjert Johannessen ga forsamlingen en innføring i fire dimensjoner som gjør seg gjeldende i kamp. Blant annet rettet han en pekende finger mot den rivende utviklingen innenfor militærteknologien.
– Militærmakten blir stadig mer avansert, og det finnes snart ingen grenser for teknologiens utvikling. Men, vi kan ikke sitte hjemme og se på monitorer hva soldater i strid gjør. Det holder ikke. Teknologien fører bare med seg deler av sannheten, påpekte han.
Johannessen mener soldaters holdninger er avgjørende for hvordan de takler tøffe situasjoner, selv om det til tider kan virke nytteløst å opptre etter regler.
– Hvordan takler norske soldater at personer de har risikert sine liv for å anholde, kommer ut på gatene igjen dagen etter? spurte han.
Obersten rundet av foredraget sitt med noen klare oppfordringer.
– Vi må tørre å stille spørsmål ved dagens regler for militær anvendelse. Vi må våge å ta en debatt og hele tiden ta sikte på å videreutvikle krigens folkerett, avsluttet han.
|
|
