|
Et forsvar i ubalanse
– Bortkastede investeringer i milliardklassen er konsekvensen hvis politikerne fortsetter å vedta et annet forsvar enn det de vil finansiere, sa forsvarssjef Sverre Diesen i sin årlige tale i Oslo Militære Samfund.
Av Birgitte Frisch, sjef for presse- og informasjonsavdelingen, Forsvarsstaben
| | OPPTATT AV UBALANSE: Forsvarssjef Sverre Diesen holdt sin årlige tale på Oslo Militære Samfund mandag 13. november. Han var særlig opptatt av de tre ubalansene han mener preger Forsvaret i dag. Foto: Jon Anders Skau, FMS. |
Forsvarssjefen beskrev ”de tre ubalansene” i forsvarspolitikken: den styrkemessige, den funksjonelle og den økonomiske ubalansen. Forsvaret i dag brukes som et makt- og realpolitisk instrument for staten i en verden der sikkerhetsutfordringene er globaliserte. Diesen påpekte at tiden derfor er inne for å bygge opp Forsvaret fra grunnen av for å tilpasses dette behovet.
Manglende samsvar
Forsvarssjefen hevdet at det er ikke godt samsvar mellom selve forsvarsmodellen og den type styrker som den sikkerhetspolitiske og strategiske situasjonen skaper behov for. Han beskrev dette som styrkemessige ubalansen.
– Det er også en markert ubalanse mellom operativ og ikke-operativ struktur – altså det forholdet at basestrukturen og støttefunksjoner er for omfattende i forhold til den kamporganisasjonen den skal understøtte, og dette er den funksjonelle ubalansen, forklarte Diesen videre.
– Den økonomiske ubalansen er den langsiktige mangelen på samsvar mellom en vedtatt struktur og finansiering, påpekte han.
Utilgjengelige vernepliktsenheter
Diesen beskrev også gapet mellom den type styrker Forsvaret hovedsakelig produserer med dagens forsvarsmodell, og den type styrker Forsvaret faktisk har behov for både nasjonalt og i Nato-sammenheng.
– I klartekst betyr det at vi fortsatt bruker for store ressurser på å utruste og utdanne de rene vernepliktsenhetene som selv etter fullført oppøving ikke er tilgjengelige for operativ innsats der det er bruk for dem, nemlig i første rekke i internasjonale operasjoner, sa forsvarssjefen.
Han la til at dette fremstår som ubegripelig både for våre politikere og for Nato.
– Vi er 20 000 befal og mannskaper og greier knapt å holde ett tusen av disse ute i operasjoner. Dette er en naturlig konsekvens av de innebygde begrensningene som følger av den nåværende forsvarsmodellen, fremholdt generalen.
Han la til:
– Når trusselscenariene karakteriseres ved høy intensitet, begrenset styrkeinnsats og meget kort strategisk varsel, tilsier det stående styrker med høy reaksjonsevne og høy treningsstandard, også her hjemme.
Overdimensjonert støtteapparat
Sverre Diesen hevdet at når basestrukturen, logistikkapparatet og støttefunksjonene er større enn den operative strukturen er, har Forsvaret en ubalanse.
– Først og fremst skyldes dette at man i dag er lokalisert på altfor mange steder, men det er også en direkte konsekvens av den økonomiske ubalansen, utdypet han.
– Den kortsiktige økonomiske handlefriheten fører til at man skyver på materiellinvesteringer, sløyfer øvelser, tærer på lager og utsetter vedlikehold. Dette betyr at den operative strukturen forvitrer raskere enn støttefunksjonene – dette betyr at forholdet blir usymmetrisk, forklarte han videre.
Forsvarssjefen trakk frem at den for store støttestrukturen i Forsvaret også er en konsekvens av at Forsvaret nå er så lite at det ikke er mulig å redusere logistikkfunksjonene før man gjør noe med kapasitetsbredden.
– Forventninger til en ytterligere rasjonalisering av Forsvarets logistikkorganisasjon er derfor urealistisk så lenge vi ikke kan konsentrere virksomheten på færre steder eller ta ut hele kapasiteter, poengterte han.
Forvitring av forsvarsevnen
Konsekvensen av at det er store ulikheter mellom det vedtatte Forsvaret og det Forsvaret som kan finansieres med de midler som bevilges via forsvarsbudsjettet, blir en gradvis forvitring av forsvarsevnen.
– Det er på høy tid at vi nå tar det endelige skrittet over i en forsvarsmodell som er laget for de oppgaver vi faktisk har. Det betyr at vi som hovedregel skal ha stående avdelinger og enheter som kan være klare til innsats hjemme eller ute på kort varsel, og det vil først og fremst ha konsekvenser for praktisering av verneplikten, sa forsvarssjefen.
Forsvarssjef Sverre Diesen trakk også frem verneplikten som rekrutteringsmekanisme i sitt foredrag.
– I ett nytt system vil verneplikten fungere primært som rekrutteringsmekanisme til verving eller befalsutdannelse. De som ikke er interessert i det, kanaliseres inn i de delene av Forsvaret som fungerer meget godt basert på vernepliktige, og hvor økt bruk av vervede verken er mulig eller ønskelig. Dette bør være en akseptabel løsning for Stortinget som flere ganger har understreket at verneplikten skal tilpasses Forsvarets behov, konkluderte generalen.
|
|
