– Forsvaret må produsere styrker for å fylle de behov politikerne definerer som viktige for oss, sa forsvarssjef Sverre Diesen i Polyteknisk forening tirsdag.
Av Kristoffer Thoner og Jon Anders Skau (foto), Forsvarets mediesenter
INGEN FORSKJELL: – Det er det samme å produsere styrker som skal operere innenfor Norges grenser, som å produsere styrker som skal operere utenfor landet, sier forsvarssjef, general Sverre Diesen.
Hovedbudskapet til forsvarssjefen var klinkende klart da han innledet plenumsmøtet "Et forsvar for fremtiden" i Polyteknisk forening. Generalen mener det er en misforståelse at styrkeproduksjon til inn- eller utland er to forskjellige prosesser.
– Det er det samme å produsere styrker som skal operere innenfor Norges grenser, som å produsere styrker som skal operere utenfor landet. De må være forankret i definerte behov, sier Diesen.
Raskt og fleksibelt forsvar
Han mener felles forståelse rundt dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne utvikle et mobilt og fleksibelt forsvar – som kan rykke inn hurtigere og raskere der det trengs.
– Fokuset er for stort på styrkeproduksjon til utlandet. Det handler ikke om det ene eller det andre, men om å produsere styrker etter Forsvarets og Norges behov, mener Diesen.
Dette understreket forsvarssjefen også i sin årlige tale i Oslo Militære Samfund tidligere denne måneden.
– Det er fortsatt et gap mellom den type styrker vi hovedsakelig produserer med vår norske forsvarsmodell, og den type styrker vi faktisk har behov for – både nasjonalt og i Nato-sammenheng. I klartekst betyr det at vi fortsatt bruker for store ressurser på å utruste og utdanne de rene vernepliktsenhetene som selv etter fullført oppøving ikke er tilgjengelige for operativ innsats der det er bruk for dem – i første rekke i de internasjonale operasjoner Norge deltar i.
Nasjonale oppgaver til grunn
Dermed er det de nasjonale oppgavene som skal ligge til grunn for den framtidige planleggingen av Forsvaret. Forsvarssjefen mener dette på ingen måte er en motsetning til det å også kunne produsere styrker til operasjoner i utlandet.
– Vi har for kun kort tid siden gjennomført en reaksjonsøvelse kalt Mobil innsats. Her skulle vi trene og teste våre nye stående styrkers evne og mulighet til rask reaksjon og forflytning fra et sted hvor som helst til ett annet, sier Diesen, og fortsetter:
– Alt tyder på at vi vil kjøre flere slike reaksjonsøvelser også i fremtiden fordi det er viktig for oss å ha realistiske øvelser med oppdaterte nasjonale scenarier.
Fra mobiliseringsforsvar til innsatsstyrke
For å kunne gjennomføre dette ønsker forsvarssjefen at det norske forsvaret skal gå over fra å være et mobiliseringsforsvar til å bli en stor stående innsatsstyrke.
– Det dreier seg om å produsere relevante styrker i henhold til de scenarioene vi kan bli stilt overfor. I praksis vil det si et forsvar der hovedregelen er at enhver avdeling eller enhet i utgangspunktet skal være stående, profesjonell og derfor klar for innsats hvor som helst, hjemme eller ute, på meget kort varsel, påpeker forsvarssjef Diesen.
For å kunne gjennomføre dette mener generalen den beste løsningen er å satse på flere vervede soldater både i Hæren, Luft- og Sjøforsvaret.
– At jeg ønsker flere vervede er ikke fordi jeg vil dra til Afghanistan med amerikanerne, men fordi det er mer effektivt og vil sikre et mer operativt forsvar, sier han.
Viktig er det allikevel å understreke at forsvarssjefen ikke snakker om å legge ned verneplikten slik vi i dag kjenner den. For Forsvaret skal fortsatt bygge på verneplikten, men det kan kanskje bli det litt annet system enn det Norge har hatt til nå.
PANELDEBATT: Plenumsmøtet ble avsluttet med en paneldebatt. Deltakerne fra venstre er FFI-direktør Paul Narum, NRK-programleder Bjørn Hansen, leder av forsvarskomiteen, Jan Petersen og forsvarssjef, general Sverre Diesen.
