|
Finkjemmer Riga
RIGA: Et stort ansvar hviler på Norges skuldre under Nato-toppmøtet i Riga. Før topplederne ankommer byen finkjemmer norske hunder og soldater flyplassen. Under møtet står norske helikoptre klare til å frakte sårede til sykehus.
Av Espen Schiager og Sissel Amundsen (foto), Forsvarets mediesenter
| | LUKTESANS: Åtte år gamle Ossie fra Telemark bataljon har lange arbeidsdager på Riga flyplass. |
Det norske bidraget til beskyttelsesstyrken i Riga er på 60 personer. De sørger på hver sin måte for at sikkerheten blir ivaretatt under møtet.
Søker etter bomber
Før topplederne fra Natos medlemsland landet tirsdag formiddag, har søkslag fra Telemark bataljon allerede brukt over to dager på å finkjemme Riga flyplass.
- Vi har et vanlig søkslag og et søkslag som spesialiserer seg på søk i trange rom. Disse har brukt mye tid på ventilasjonssystemer, heissjakter og kloakksystemet, sier kaptein Stein Arne Fedreheim, sjef for den norske eksplosivsøksguppen.
| | HØYT OG LAVT: Stein Arne Fedreheim leder den norske gruppa. I bakgrunnen brukes et fiberoptisk endoskop for søk oppunder taket. |
Kapasiteten til å søke i trange rom er det svært få andre land som har, så de norske soldatene har blitt brukt mye under forberedelsene til Riga-møtet.
Gruppen på 21 personer har også med seg to bombehunder.
- Utfordringen er at dette er en sivil flyplass som har sin daglige drift, og vi må tilpasse våre arbeidsmetoder etter det, forklarer Fedreheim.
Bombespesialistene
Skulle hundene eller soldatene finne en bombe, tilkalles bombespesialister fra Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL).
- Vi er ni personer og en robot. Roboten kan fjernstyres og brukes til å finne og desarmere en eventuell ”skitten” bombe, forteller major Ivar Selvig, kompanisjef for eksplosivryddekompaniet (EOD-kompaniet).
| | HØYTEKNOLOGI: Major Ivar Selvig monterer et våpen på bomberoboten tEODor. |
Den tyskproduserte roboten tEODor har fem kameraer, muligheten til å gripe gjenstander og kan utstyres med våpen. Prislappen ligger på drøye to millioner.
- Vi har heldigvis ikke blitt nødt til å bruke den her enda, sier Selvig og smiler.
Rask evakuering
Om en bombe allikevel går av, eller det skjer en annen ulykke, så spiller igjen norske soldater en viktig rolle.
På en flystripe tre minutter unna møtelokalene står to norske helikoptre på 15-minutters beredskap 24 timer i døgnet.
- Går alarmen sender vi et helikopter med personell fra Forsvarets sanitet. Vi skal frakte syke eller sårede til nærmeste sivile sykehus, forklarer major Eirik Stueland, sjef for 339-skvadronen.
Fem personer fra Forsvarets sanitet har trent med helikopterskvadronen i to uker på Bardufoss i forkant av møtet.
- Vi har bygd om den ene maskinen slik at vi kan ta imot sårede, forteller Stueland.
| | GOD JOBB: Magne Rødahl er godt fornøyd med innsatsen til den norske helikopterstyrken og eksplosivsøks- og ryddelagene. |
- Dette er en gammel by med trange gater, så det går atskillig raskere med helikopter enn med bil, legger han til.
Godt mottatt
Oberstløytnant Magne Rødahl leder det norske støtteelementet under operasjonen, og er svært fornøyd med soldatenes innsats.
- Vi ble tatt godt imot av det latviske forsvaret, og alt har gått etter planen, konstaterer han.
Nato-toppmøtet i Riga
28. – 29. november møtes statsoverhoder og toppledere fra Natos medlemsland i Riga for å diskutere alliansens fremtid. På agendaen står operasjonene i Afghanistan og bruken av den nye hurtigreaksjonsstyrken.
En internasjonal styrke på rundt 2000 soldater beskytter Riga mot terroranslag under møtet, og etter en uke med trening startet militæroperasjonen på søndag. De fleste norske soldatene drar hjem på fredag.
|
|
