|
Baktanke med brølingen
– Skjerp dokkar, brølte løytnant Einar Overå i første episode av ”Ferskvann er for pyser” på TVNorge. Han sier opplæring i lederskap ofte er basert på rollespill, blant annet for å øke det psykiske presset.
Av Håkon Høgetveit, Forsvarets mediesenter
| | ROLLESPILL: Løytnant Einar Overå sier befal ofte inntar en rolle i visse situasjoner, som under opptak til befalsskolen. Her fra fjernsynsserien "Ferskvann er for pyser". Foto: Parkas Productions AS |
– Det handler om å legge press på elevene, for å se om de klarer å samarbeide selv om det ikke er noen solskinnsferie de er på. Vi tester elevenes psyke, forklarer løytnant Einar Overå.
Andre episode
I kveld klokken 20 vises andre episode av dokumentarserien ”Ferskvann er for pyser” på TVNorge. Serien tar for seg flere kadetters utdanning og byggingen av en av Sjøforsvarets fem nye fregatter.
I første episode av fjernsynsserien ”Ferskvann er for pyser” er det scener fra befalsskoleopptaket i Horten hvor vi møtte Overå som et brølende befal.
– Ledere inntar forskjellige roller. Noen brøler, andre er ekstra hovne og overlegne, mens andre igjen kan være forståelsesfulle og spille på elevenes dårlige samvittighet. Den brølende typen er det som faller meg mest naturlig, og er nok en overdreven form av min egen personlighet, medgir Overå.
Reagerer forskjellig
Overå understreker at en slik sammensetning av ulike typer befal gjør at elevene hele tiden må takle forskjellige situasjoner. Og elevene reagerer forskjellig på behandlingen de får.
| | MARITIM: For tiden arbeider løytnant Einar Overå på KV Ålesund. Han har vært svak for det maritime hele livet. Foto: Privat |
– Det er viktig å påpeke at vi ikke er ute etter enkelte personer spesielt. Alle gjennomgår den samme behandlingen, men der noen reagerer med steinansikt, kan andre bli skikkelig skremt. Folk er forskjellig, og det er det som gjør jobben utfordrende, sier han.
I serien oppfattes løytnanten som en sint type, men Overå mener han er en mer nyansert enn som så.
– I et øyeblikk kan jeg kjefte, før jeg to sekunder senere ler og er glad. Jeg er nok en rettferdig type, men i blant blir man nødt til å heve stemmen, forteller han.
Ser etter ledertyper
I dag tjenestegjør Overå på kystvaktfartøyet KV Ålesund, men har tidligere hatt tilholdssted på Kystvakten i nord og på ubåt.
– Jeg liker det maritime, og ble fullstendig bitt av basillen da jeg seilte et år med seilskuta Christian Radich mens jeg gikk på gymnaset. Etterpå begynte jeg rett på befalsskolen i 1996, forteller han.
Der gikk han gjennom omtrent det samme som dagens befalselever, og det var de samme tingene man så etter.
– Det har i grunn ingenting å si om du ikke kan kneppe telt. På befalsskolene ser vi etter ledertyper, og evnen til å samarbeide med andre, understreker han.
| | HEVER STEMMEN: Løyntant Einar Overå sier han må heve stemmen som befal i visse situasjoner. Her under en mønstring i fjernsynsserien "Ferskvann er for pyser". Foto: Parkas Productions AS |
Gir og får tilbakemeldinger
Underveis får alle elever tilbakemeldinger fra sine befal, og har hele tiden muligheten til å rette på ting som kan forbedres.
– Vi er ute etter å få det beste ut av alle. Det krever gode samtaler mellom befal og elever, sier Overå, som også har fått tilbakemeldinger fra elevene han hadde på befalsskolen.
Han leser opp flere av tilbakemeldingene.
– Ting som at jeg er motiverende, engasjerende og flink til å gjøre ting interessant går igjen. Men her står det også: ”Du kan være hyggelig om du vil, men det er bare synd du ikke vil så ofte”. Slike tilbakemeldinger har mye å si. Det er godt å vite hvordan man blir oppfattet utenfra, mener han.
Den mest positive tilbakemeldingen kom likevel etter han sluttet.
– Før de fleste undervisningstimene på befalsskolen sang vi alltid en sang jeg lærte elevene. En stund etter at jeg hadde sluttet, fikk jeg en telefon fra en troppsfest. Da sang de denne sangen til meg på telefon, avslutter Overå fornøyd.
Lederutdanning i Forsvaret
Forsvaret tilbyr mange typer lederutdanning innen alle forsvarsgrener, som blant annet:
Befalsskolen: Gjennomføres med et skoleår og et praksisår. Har en tre ukers opptaksperiode på sommeren.
Lærlingbefal: Sammenslåing av læretiden og lederutdanning, og du får fagbrev, befalsskole og generell studiekompetanse.
Utskrevet befalkurs (UB-kurs): Det er en lederutdanning for soldater som er inne til førstegangstjeneste, med seks måneder undervisning og seks måneder praksis i en avdeling.
I tillegg finnes muligheter i Luftforsvarets flygeskole, Forsvarets tekniske befalsskole, Forsvarets ingeniørhøgskole og krigsskolene.
|
|
