
|
Avdelingsbefalsordningen
Aftenposten har etter Henrik Hovlands kronikk satt søkelyset på kompetansenivået blant befal og knyttet dette til antall ulykker og omkomne i Forsvaret.

| | AVDELINGSBEFAL: General Sverre Diesen skriver i denne kronikken om Forsvarets ordning med avdelingsbefal. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter. |
Kronikk av forsvarssjef Sverre Diesen
Nettopp på grunn av sitt spesielle kompetansebehov har Forsvaret innført avdelingsbefalsordningen. Fokuset bør derfor være på å få denne ordningen til å virke i tråd med de intensjoner som lå til grunn da den ble innført, ikke på en til dels semantisk diskusjon om underoffiserer.
Det er riktig å sette søkelyset på dette temaet, fordi praktisk, erfaringsbasert spisskompetanse er helt nødvendig i en militær organisasjon – i minst samme grad som i andre virksomheter. Tradisjonelt har dette vært en svakhet i det norske forsvaret fordi vi har benyttet nyutdannete sersjanter fra en ettårig befalsskole til å utdanne og lede våre soldater. Den gamle ordningen var primært tilpasset behovet for å utdanne et stort antall reserveoffiserer til mobiliseringsforsvaret. Det har ikke vært noen karrieremulighet for dem vi ønsket å beholde på grunnplanet for å lede og forestå opplæring av soldater. Eneste vei til fast tilsetting i Forsvaret gikk via en krigsskoleutdannelse, der offiserene raskt avanserte bort fra stillinger på lavere nivå. Avdelingsbefalsordningen erstatter den gamle ordningen med kontraktsbefal, som ga personellet svært liten forutsigbarhet da disse gjerne ble ansatt på kontrakter helt ned til seks måneder av gangen.
Med de oppgaver og den innretning Forsvaret nå har, er den gamle ordningen utilstrekkelig. Vi kan ikke la sersjanter med minimal eller ingen erfaring forestå ledelse og utdanning av soldater som vi må bruke til krevende oppdrag ute og hjemme, ofte på kort varsel. Det er helt riktig, slik det ble påpekt av major Wenneberg i Aftenpostens artikkel, at man neppe ville la turnuskandidater forestå opplæring av nye leger. Derfor er avdelingsbefalsordningen innført etter at Stortinget vedtok denne som en del av en ny befalsordning i 2004. Det dreier seg således ikke om en prøveordning, slik Aftenpostens artikkel kan gi inntrykk av, men om en permanent ordning vedtatt av Stortinget. Ordningen skal evalueres innen 2008, og dette vil bidra til å justere og forbedre ordningen ytterligere.
Avdelingsbefalet tilsettes i første omgang frem til fylte 35–38 år og er ment å bekle stillinger på gradsnivået sersjant til løytnant. De skal ivareta behovet for praktisk, erfaringsbasert spisskompetanse i alle forsvarsgrener innenfor et bredt spektrum av stillinger der denne type kompetanse er påkrevd. Ordningen legger til rette for større grad av kontinuitet og derigjennom tid til å bygge opp erfaring. Det er også anledning til å yrkestilsette avdelingsbefalet, basert på Forsvarets behov og den enkeltes ønsker. Blant annet teknisk befal er det hensiktsmessig å kunne tilby yrkestilsetting, og det vil også være behov for å kunne tilsette et antall instruktører på spesielle fagfelter. Vi må imidlertid innse at det finnes stillinger som er så vidt fysisk krevende at vi ikke kan forvente at personellet kan stå helt frem til pensjonsalder. Nettopp derfor vil de som slutter etter fylte 35 år, motta en bonus begrenset oppad til to årslønner som støtte til å etablere en sivil karriere. Aldergrensen på 35 år ble satt av hensyn til den enkelte. For Forsvarets del kunne vi gjerne satt grensen på 45 år, men dette kunne medført at personellet fikk større utfordringer med å starte en sivil karriere så vidt sent i livet, noe som ikke var ønskelig så lenge det ikke legges opp til pensjonsordninger ved fratreden slik det er i mange andre land.
Intensjonene med avdelingsbefalsordningen ivaretar således de behov for kompetanse som Hovland er opptatt av. Ordningen vil styrke operativitet, effektivitet og ikke minst sikkerheten. Fokus bør derfor nå være på å få denne ordningen til å virke, på å rekruttere et tilstrekkelig antall avdelingsbefal, og på å implementere videreutdanningssystemer, lønnsplaner og tilsettingsregimer som ivaretar på en god måte denne gruppen som Forsvaret er helt avhengig av. Ikke minst er det viktig å bygge opp en korpsånd og stolthet blant avdelingsbefalet. Det legger ordningen til rette for, noe som ikke var tilfellet med den gamle kontraktsbefalsordningen.
|

|