|
Rent vann til Kholm
KHOLM: Gjørmete og skittent drikkevann var hverdagen for innbyggerne i den lille landsbyen utenfor Kholm i Nord-Afghanistan. Tirsdag åpnet norske styrker den femte brønnen i byen. Brønnen skal gi rent drikkevann i lang tid fremover.
Av fenrik Lars Magne Hovtun, presse- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Afghanistan
| | SNORKLIPPING: Distriktsguvernør Hati Sayed Abrar (t.v.), den lokale mullaen og oberst Odd Egil Pedersen, sjef for de norske styrkene i Afghanistan, klippet over snoren til den nye brønnen. |
– Tusen takk! Dette er første gang innbyggerne får tilgang til friskt vann! Dere ser jo selv hva de har drukket før, sier distriktsguvernøren i Kholm, Hati Sayed Abrar.
Han kaster et blikk på den gamle brønnen: En slags kjeller full av vann, hvor innbyggerne tidligere hentet seg vann. I vannskorpa flyter det søppel, og det er for de fleste soldatene uvirkelig at flere hundre familier har levd et helt liv på det grumsete vannet.
– Ille i regnvær
Spesielt ille er det i regnværsperioder, da fungerer brønnen som ufrivillig drenering for alt overflatevannet. Det er det som har skjedd nå: Regnvannet gjør støvet om til sleip søle og drar både søla og annet søppel ned i drikkevannet.
| | UDRIKKELIG: Den gamle brønnen er full av søppel og skittent vann, og vannet er praktisk talt udrikkelig. |
– For å få vann til den nye brønnen har vi boret 120 meter ned i grunnen, sier løytnant Brigt, ingeniøroffiser i den norske utrykningsstyrken i Mazar-e Sharif.
– Dette vannet skal sjekkes av oss og er rent og trygt å drikke, fortsetter han.
Afghanske arbeidere
– Det er afghanske entreprenører som har utført arbeidet på brønnen. De afghanske lederne i Kholm har også vært med oss og bestemt hvor brønnene skal være, sier Brigt.
Selve borearbeidet foregår med, i norske øyne, svært gammeldags teknologi. Men selv om arbeidet tar uker og måneder, blir det resultater.
– Brønnen ved moskeen i Khonoko Mirso Khairrudi er den fjerde av totalt ni brønner i Kholm-området; brønner som finansieres ved hjelp av norske midler, sier han.
| | BARE GLEDE: De norske soldatene er populære. |
– Skal ikke bli hjelpeorganisasjon
– Det er viktig at ikke de norske militære styrkene i Afghanistan blir en slags hjelpeorganisasjon. Vi støtter det afghanske politiet og den afghanske hæren med å skape sikkerhet og stabilitet i Afghanistan. Det vi gjør, skal gi arbeidsrom for sivile hjelpeorganisasjoner, sier oberst Odd Egil Pedersen, sjef for de norske styrkene i Afghanistan.
Likevel har de norske styrkene en del midler til rådighet, og de skal brukes på styrkebeskyttelse. Pengene kommer i hovedsak fra generalinspektøren for Hæren og Fellesoperativt hovedkvarter.
De norske styrkene i Afghanistan
Norge har omlag 530 soldater og befal i den internasjonale sikkerhetsstyrken Isaf (International Security Assistance Force). De norske styrkene skal gjennom sitt arbeid støtte den afghanske regjeringen med å få et tryggere og mer stabilt Afghanistan. Brønnprosjektet ledes av utrykningsstyrken (QRF-en) i Mazar-e Sharif. QRF-styrken har 235 soldater og befal.
Utrykningsstyrken i Mazar-e Sharif skal komme allierte styrker til unnsetning i krisesituasjoner. Styrkens hovedinnsettingsområde er i Nord-Afghanistan og er underlagt Regionkommando Nord (RC-N) sin kommando. Styrkens hovedoppdrag er å støtte de fem PRT-ene (Provincial Recontruction Team) i Nord-Afghanistan, og den samarbeider til daglig tett med disse.
|
|
