Av Kristoffer Thoner og Vegard Breie (foto), Forsvarets mediesenter
|
| BANEBRYTENDE: Forskningprosjektet ledet av Petter Kvadsheim er banebrytende fordi svært få tidligere har fått til forskning med hval og sonarer. |
- Selv om vi må forske mer direkte på virkningene på hval, har vi funnet at spekkhoggerne vi brukte i eksperimentet reagerte på de gamle sonarene, men ikke på de nye. Sildstimene reagerer nesten ikke i det hele tatt, forklarer prosjektleder Petter Kvadsheim ved FFI.
Forsvarets fregatter har lenge brukt sonarer for å søke etter forskjellige objekter under vann, men sonarenes virkning på fisk og pattedyr i havet har lenge vært en problemstilling. Særlig fiskeri- og turistnæringen mente at sonarene skremte bort sildstimer og hvaler fra områdene der sonarer ble brukt.
Sonarer
En sonar er en radar under vann som sender lydpulser utover vannet. Når disse pulsene treffer noe, blir disse reflektert tilbake til sonaren som omformer dette til lesbar data.
"Nye" sonarer
Forsvarets nye fregatter er utstyrt med en helt ny, lavfrekvent type sonarer som når mye lengre enn tidligere modeller.
"Gamle" sonarer
Fregattene i "Oslo-klassen" er utstyrt med "gamle" sonarer. De har en høyere frekvens enn de nye, langrekkende sonarene på de nye fregattene, og har derfor også en sterkere virkning på levende fisk og pattedyr.
Forsvarets forskningsinstitutt fikk derfor i oppdrag å kartlegge sonarpulsenes virkning på fisk, sel og hval i 2003. Det første prosjektet er nå avsluttet – med et banebrytende utfall.
Maritimt eksperiment
Oppdraget gikk konkret ut på å tilføre Forsvaret tilstrekkelig kunnskap for å kunne operere sonarene på en miljøvennlig måte. En stor del av forskningsprosjektet ble derfor lagt til Vestfjorden, der sildstimene ofte drar med seg hvalen innover kysten.
- Vi merket hvaler med adferdssensorer og eksponerte de for sonarpulser. Vi så at hvalene tydelig reagerte på de gamle sonarene fra Oslo-klassen – derimot så vi ingen reaksjon da vi eksponerte de for lydpulser fra de nye sonarene, forklarer Petter Kvadsheim.
På samme måte overvåket de sildstimenes adferd med ekkolodd.
- De reagerte mye mindre enn fryktet og blir heller skremt av fartøyet.
|
| LYDPULSER: Denne illustrasjonen viser sonarpulser som sendes ut gjennom vannet og reflekteres tilbake til avsenderen. Illustrasjon: FFI |
- Gledelige resultater
Forskningslederen er svært fornøyd med resultatene.
- Vi håper nå at funnene våre – særlig når det kommer til sild – vil medføre en lettelse på de restriksjonene som finnes for sonarbruk langs kysten i dag. Dette vil dermed få en direkte operativ betydning for det norske sjøforsvaret, understreker Kvadsheim.
Han fortsetter:
- Dessuten er vi en av de første som klarer å gjennomføre denne typen forskning i forbindelse med sonarer og hval. Det gjør prosjektet banebrytende.
At Norge skal være et foregangsland når det kommer til kystnær krigføring er et uttalt mål fra generalinspektøren for sjøforsvaret selv, og sonarprosjektet er ifølge Kvadsheim et viktig bidrag mot å nå dette målet.
