|
Jubilant på bølgetopp
I år er Kystvakten i Norge en mannsalder gammel. Men ingenting tyder på at den ikke kommer til å bestå i hvert fall 30 år til.
Av Kristoffer Thoner og Vegard Breie (foto), Forsvarets mediesenter
| | MODERNSERING: KV Nornen er et av de nye kystvaktfartøyene, som er en del av moderniseringsprossessen i kystvakten. Foto: Vegard Breie, arkiv. |
Året er 1977 og den norske kystvakten blir etablert under kongelig resolusjon med påfølgende nybygg av tre store kystvaktfartøy og innkjøp av seks nye Lynx-helikopter. 30 år senere er Kystvaktens oppdrag fortsatt like aktuelt og viktig for å sikre norsk suverenitet også til vanns.
– Jubilanten har det bra, han, sier flaggkommandør Arild-Inge Skram og smiler.
Og det med god grunn: For kystvaktsjefen vet at han om få år har en flåte mer operativ og forut for sin tid enn noen gang tidligere i organisasjonens 30 år lange historie.
En moderne kystvakt
Siden den såkalte Kystvaktloven kom i 1997 – og med det også opprettelsen av den Indre Kystvakt – har jubilanten vært i kontinuerlig utvikling. På 90-tallet ble antall egne fartøy redusert, og i 2004 ble en egen kystvaktsentral opprettet på Sortland. De siste årene har de eldste fartøyene sakte, men sikkert blitt faset ut – og nye, topp moderne erstatninger har blitt og blir sjøsatt en etter en.
– Vi satser på kvalitet og prøver å være framtidsrettet i tenkningen, sier kystvaktsjefen.
I de siste årene har de fire største fartøyene i Ytre Kystvakt vært regelmessig inne til reparasjoner og fornyelser. Av den grunnen har man ikke kunnet benytte alle i tjeneste samtidig.
– En prioritert avdeling
| | I UTVIKLING: - Kystvakten er stadig i utvikling, påpeker flaggkommandør Skram. |
– Tre nye havgående, gassdrevne fartøy kommer nå i løpet av 2008/09, og disse vil erstatte den gamle delen av flåten. Dessuten venter vi ytterligere tre nye mindre kystvaktfartøy i tillegg til de to som allerede er sjøsatt, opplyser Skram og fortsetter:
– For vårt mål er å være til stede til en hver tid.
Og til det har Kystvakten blitt prioritert med økte budsjetter hvert år de siste årene.
– Vi ønsker hele tiden å gjøre det best mulig innenfor de rammene som blir gitt oss. Men jeg føler at vi er også en prioritert avdeling økonomisk sett, og det tror jeg gjenspeiler viktigheten av oppdraget vårt, sier flaggkommandøren.
Stort og bredt ansvarsområde
At Kystvakten er en prioritert avdeling i Forsvaret, er nok ikke uten grunn. Selve havområdet som Kystvakten har ansvaret for har et areal mer enn seks ganger større enn det norske fastlandet. Dette forvalter Kystvakten gjennom omfattende samarbeidsavtaler med både politi, tollvesen, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, natur- og miljøorganisasjoner og Statens kartverk – for å nevne noen.
– Kystvakten håndhever gjennom kystvaktloven over 30 lover med tilhørende forskrifter og tillegg. Det stiller store krav til fornyingsevne og kompetanse hos personell i alle ledd, forklarer Skram.
Og kompetanse er noe Kystvakten hele tiden har i brennpunktet.
– Vårt oppdrag er av den art at vi oppsøker vanskelige oppgaver. Enten det er søk og redning, berging eller sleping, stiller våre oppdrag store krav til riktig kunnskap, riktig personell og riktig materiell, understreker flaggkommandøren.
– Personell en utfordring
Mange lovende tiltak i emning til tross; også kystvaktsjefen har utfordringer. Økt press på personellet er en av dem.
– Kystvakten har ikke altfor mange årsverk å gå på. Vi har høye krav til kompetanse og erfaring og er dermed avhengig av at folk som er hos oss, blir lenge i jobben, forklarer han.
Kystvakten har til en hver tid behov for om lag 80 prosent yrkestilsatte medarbeidere. Nå håper kystvaktsjefen at han selv får større myndighet i personellforvaltningen.
– Da vil vi i større grad kunne sikre oss for personell i framtida, mener han.
| | FORNØYD KYSTVAKTSJEF: Flaggkommandør Arild-Inge Skram gleder seg over 30 innholdsrike år for Kystvakten. |
|
|
