|
En milepæl for norsk luftvern
For første gang kan en norsk luftvernavdeling settes i beredskap i en større stående Nato-styrke. – Viktig at vi kan bidra med riktige styrkebidrag i Nato-alliansen, sier Lars William Westad i det norske luftvernet.
Av Kristoffer Thoner, Forsvarets mediesenter
| | I BEREDSKAP: NASAMS II blir Norges aller første faste bidrag i en Nato-beredskap. Her fra testskytingen på Andøya i februar. Arkivfoto: Jon Anders Skau, Forsvarets mediesenter. |
Onsdag 23. mai gjelder det. Da skal en lang kvalifiseringsfase avsluttes med skarpskyting med Forsvarets eget skarpskytingssystem, Norwegian Advanced Surface-to-air Missile System II (NASAMS II), på Andøya.
– I løpet av perioden med kapasitetsevaluering og kvalifisering av det norske luftvernet, har hele 80 mann fra ikke mindre enn åtte nasjoner gått styrken vår i sømmene. Nå ligger vi an til en milepæl for norsk luftvern idet vi skal inngå som en fast komponent i Natos hurtige reaksjonsstyrke (NRF), forteller Lars William Westad.
– Relevante styrkebidrag
Han er major og stolt nestkommanderende i Forsvarets innsatsstyrke Luftvern, som i perioden 1. juli 2007 til 11. januar 2008 skal inngå som fast bidrag i NRF 9.
– For Norge er det svært viktig å kunne bidra med riktige og relevante styrkebidrag i Nato-alliansen. Med NASAMS II-systemet bidrar vi med en kapasitet som ingen andre Nato-land kan stille for øyeblikket, forklarer Westad.
Reaksjonsstyrkene er alliansens viktigste verktøy for å håndtere kriser, både i og utenfor Natos område. Styrken er en reaksjonsstyrke som på kort varsel skal kunne settes inn der behovet skulle oppstå.
– Vi kan dermed levere et etterspurt nisjeprodukt, understreker majoren.
Forsvarets innsatsstyrke - luftvern bidrar med om lag 250 personer i NRF 9 inkludert støttepersonell. 120 av disse er vernepliktige soldater.
–En ledende nasjon
– Hvorfor er det viktig med et luftvern?
– Fordi luftvern benyttes til å forsvare egne styrker, sivilbefolkning og egen infrastruktur. Dessuten kan luftvernavdelinger opprettholde en særdeles høy beredskap over lang tid fordi oppdraget løses fra bakken, forklarer Westad, som framholder Norge som en ledende nasjon innenfor bakkebasert luftvern.
– Norge er et av få land som bidrar med luftvernstyrker, sier han.
|
|
