NIJMEGEN, NEDERLAND: Den 91. utgaven av den fire dager lange Nijmegenmarsjen er i full gang. De 42.000 deltakerne skal gå 16 mil over fire dager. Det betyr gnagsår, svette og pågangsmot til tusen.

Av Kristoffer Thoner og Vegar Schwartz (foto), Forsvarets mediesenter

RØDT, HVITT OG BLÅTT: Tett opptil 300 norske soldater og offiserer fra alle våpengrener deltar på den 16 mil lange marsjen i den nederlandske byen Nijmegen.

- Det handler om å mestre noe, påpeker 20 år gamle Kamilla Rust.
Sersjanten, som til daglig tjenestegjør i Luftforsvaret på Andøya, er én av om lag 300 militære nordmenn som marsjerer den 16 mil lange marsjen på det hollandske lavlandet. Selv erkjenner hun at hun ikke vet helt hvorfor hun har meldt seg på.

- Ja, si det? He he. Det var troppssjefen min som sa ”nå skal vi ut og gå”. Og det begynner å gå opp for meg hva det betød nå, smiler sersjanten fra Gol i Hallingdal.
Vi møter en gruppe nordmenn på rasteplass nummer tre den første av totalt fire marsjdager. For selv om bare om lag én åttendel av marsjen er gjennomført, begynner 20-åringen og de andre marsjdeltakerne å kjenne det i beina. Hver dag går de mellom åtte og ti timer, med start klokka halv fem om morgenen.

Historisk folkefest
The Four Day Marches eller De Vierdaagse Afstandsmarsen Nijmegen, som marsjen offisielt heter, fikk sin opprinnelse i 1904 da en liten fotballklubb i det 6. infanteriregimentet i Breda fikk lyst til å marsjere. Fra da har det bokstavelig talt gått skritt for skritt – til dagens stor arrangement i Nijmegen, som samler flere titallstusen både på og langs gatene.

- Dette slår 17. mai-feiringen hjemme i Norge ned i feltstøvlene, fastslår sersjant Glenn-Tore Andresen fra Rælingen.

TOK UTFORDRINGEN: Sersjant Kamilla Rust (20).

For han hersker det ingen tvil om hvorfor han er med på ”The Walk of the World”.
- Fordi jeg kan. Og fordi jeg skal gjennomføre det. Det er jo uten tvil en fysisk og psykisk utfordring som ikke alle kan gjennomføre. Derfor er det en utfordring jeg har lyst å mestre, sier 20-åringen.

Og han har også helt rett. Under fjorårets marsj veltet en hetebølge helt utenom det vanlige innover Nederland og Nijmegen. To sivile marsjdeltakere mistet livet av varmen – og marsjen ble avlyst etter den første dagen.

- Det er klart det er skremmende å tenke på. Men det gjelder bare å ta vare på seg selv, sørge for at man får i seg nok drikke og riktig mat – og dessuten er det mye mer behagelig klima og temperatur i år, forteller sersjant Kamilla Rust.

Marsjveteraner
Men det er ikke bare unge norske soldater som deltar på den tradisjonsrike marsjen i tulipanlandet. For på en benk utenfor den norske rasteplassbasen sitter fire ordentlige marsjveteraner.
- Hittil har det gått helt perfekt, sier Kjell-Are Johansen, som har gått marsjen hele 17 ganger. Det samme kan Anne-Marit Svendsbråten skilte med, mens Arve Martin Bernhoff og Morten Henriksen følger imponerende tett med henholdsvis 14 og 12 gjennomføringer.

- Det er spesielt moro å ta del i den folkefesten som er her i Nijmegen under marsjen. Dessuten er det jo selvfølgelig moro å gjennomføre en marsj, som er så fysisk og psykisk utfordrende, understreker Svendsbråten.

NORSK EKSERSIS: En tropp fra Hans Majestet Kongens Garde representerte Norge under den gigantiske åpningsseremonien mandag.

Holder trådene sammen
Tett opptil 300 norske soldater og offiserer fra alle våpengrener bor, sover og spiser på leiren Heumensoord under hele arrangementet, når de ikke er ute og marsjerer. En stab på 24 personer fra Heimevernet har stålkontroll på det administrative og legger forholdene til rette for den norske delegasjonen til enhver tid.

- Vi er arrangører for den norske delegasjonen og har ansvaret for påmelding, rapportering og all oppfølging underveis, forteller kaptein Knut Solberg, som leder den norske staben.

Han kan fortelle at Norge var en av de aller første nasjonene som sluttet seg til kjempemarsjen – i 1928.
- Da var det 25 gardister i vadmeluniform, sier Solberg, som selv syns det er en ærefull og morsom oppgave å få lov til å være norsk tradisjonsbærer under Nijmegenmarsen.

Han benytter også anledningen til å honnorere sine stabsmedlemmer:
- De gjør en svært god jobb med å legge forholdene til rette og alle nordmennene, og de er alle en viktig suksessfaktor for den norske delegasjonen.