|
Norske stemmer i Nato
SHAPE/OSLO: De norske militærrepresentantene i Belgia er forsvarssjefens viktigste talerør inn i Nato. Kontreadmiral Ole-Gerhard Røn tror nordmennenes meninger er høyt respektert.
Av Håkon Høgetveit og Jakob Vinge Møllersen (foto), Forsvarets mediesenter
| | ETTERTRAKTEDE: Kontreadmiral Ole-Gerhard Røn mener nordmennene i Nato-basene gjør en god jobb med å fremme norske interesser. |
Ved byen Mons, som ligger en knapp time sør for Belgias hovedstad Brussel, har Nato-basen Shape sitt tilholdssted. Kontreadmiral Ole-Gerhard Røn er basens norske militærrepresentant (NMR), det vil si at han, med sin stab, er forsvarssjefens talerør inn i Shape.
– Nordmenn er ettertraktede
– Norge er ingen stor nasjon, men vi har likevel våre interesser som må beskyttes. Det er vår oppgave på NMR-kontoret på Shape. Vi skal sørge for at ledelsen forstår hva det norske forsvaret mener og ønsker, og jeg har inntrykk av at de lytter til oss. Nordmennene er jevnt over kunnskapsrike og er ettertraktede. Meningene våre blir respektert, mener admiralen.
Alle de 26 Nato-landene har representanter på den militære Nato-basen. Basen huser nærmere 6000 mennesker i form av forsvarspersonell med familie. Alle nasjonenene får muligheten til å fremme sine interesser, noe som også er tilfellet i Nato-hovedkvarteret i Brussel. Der er generalløytnant Harald Sunde Forsvarets representant i den norske militærmisjonen (MMB).
| | ENIGHET: – Alle må være enige for at noe skal belsuttes i Nato. Militærmisjonen i Brussel står for å fremme de norske interessene, sier Gunvald Øyna. |
Sammen med om lag 20 andre kvinner og menn gjør han norske interesser synlige i den store organisasjonen som Nato er.
– Alle skal være enige
Sundes stabssjef, oberst Gunvald Øyna, forklarer:
– I Nato skal alle være enige om beslutninger som gjøres, og vi har én av 26 stemmer. Dermed skal norske interesser ivaretas på lik linje som de amerikanske. Her på Nato-hovedkvarteret må vi dele opp organisasjonen i fire deler – politisk, militært, nasjonalt og internasjonalt. MMB jobber på den militære, nasjonale siden, men hvordan er vi da involvert i prosessen om det skjer et jordskjelv utenlands? spør Øyna, og svarer selv:
– Jo, nettopp fordi alle lands meninger skal bli hørt. Meldingen vil komme inn til generalsekretæren og den internasjonale staben, og spørsmålet om hva Nato kan bidra med blir stilt. Ballen sendes da videre til den internasjonale militære staben, som sammen med Nato-basen på Shape utreder tiltak som kan gjøres, sier han.
Øyna forteller at det er da den nasjonale militærmisjonen kommer inn i bildet. Alle nasjonene får se forslaget fra Shape og tar da stilling til det.
– Det blir aldri enighet med en gang. Det må gjøres kompromisser før avgjørelsene blir tatt på politisk side, opplyser obersten.
Tar seg av kolonien
Men det er mye jobb bak avgjørelsene. Kontreadmiral Røn har tjenestegjort på Shape i ni år. Han setter pris på sine dyktige kollegaer og håper rekrutteringen til utenlandstjeneste vil vedvare.
| | DRAR HJEM: Stabssjef oberst Gunvald Øyna drar etter mange år i utenlandstjeneste hjem for å jobbe i Forsvarsdepartementet. – Det er litt vemodig. De som jobber internasjonalt er privilegerte, sier han.
Foto: Håkon Høgetveit, Forsvarets mediesenter. |
– Norges medlemskap i Nato gjør at vi er pliktige til å fylle flere stillinger i Nato, også i internasjonale stillinger. Personellet vårt gjør en viktig jobb, og man får også mye tilbake av å jobbe her. Det er særdeles lærerikt, og både offiserer og vernepliktige tar med seg viktig kompetanse tilbake til Norge, understreker han, og legger til at de fleste av de 60 norske forsvarsansatte på Shape tar med familien ned til basen.
Det samme gjelder i Brussel. Der er 75 av 3400 i Nato-hovedkvartet nordmenn, noe som utgjør en norsk koloni i Belgia.
– Oppgavene til både MMB og NMR-kontoret er i tillegg til fagmilitære råd å støtte den norske kolonien i utlandet, forteller Øyna, og tilføyer at det da i hovedsak gjelder administrative forhold.
|
|
