|
Viktige vedtak på Stortinget
Det Frivillige Skyttervesen og en ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern er blant de endelige vedtakene. Samtidig skal forsvarssjefen og hans strategiske apparat integreres i departementet sammen med en forsvarsstab med begrenset omfang. I tillegg er Forsvarets økonomi sikret i fire år. Sum: 118 milliarder kroner.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
Da regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble enige om et forsvarsforlik for en uke siden, var den egentlige spenningen over. Og onsdag 19. juni kom de endelige vedtakene for å gi Forsvaret forutsigbarhet. I forhandlingene for å få til forliket, i forkant av stortingsbehandlingen, ble Det Frivillige Skyttervesen sikret fortsatt støtte, og det ble oppslutning om en ny og utvidet fregattdokk i Bergen.
- Vi undertegnet ingen skriftelig avtale partiene imellom, forteller forsvarskomiteens leder, Marit Nybakk (Ap), men ser ikke bort fra at det kan skje i ettertid.
- Men så lenge dette er såkalte romertallsvedtak, er det bindende for hele perioden, forsikrer hun, og forklarer at romertallsvedtak ikke betyr annet enn at det skjer en avstemning i stortingssalen over hvert av punktene. I motsatt fall ville forslagene bare ha stått som merknader, som Stortinget strengt tatt ikke hadde vedtatt, bare stilt seg positiv til.
Slutt på usikkerheten
Vedtakene på Stortinget er det som skal til for å sette en slags sluttstrek for behandlingen av Forsvarets fremtid. Kursen ble allerede lagt etter stortingsbehandlingen for et år siden (St.prp.nr.45 - 2000/2001). Flere av vedtakene ble foreslått allerede da. Men fikk ingen endelig avklaring. Verst var det at de økonomiske rammene ikke ble gitt. Usikkerheten det siste året har vært stor. Nå kan det pustes lettet ut.
Tilpasset struktur
I tillegg til de 118 milliarder kroner, som er tenkt fordelt litt ujevnt utover årene, heter det i vedtakene at Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke skal inngå som del av Brigade 12. Samtidig skal 20 selvstendige infanterikompanier tas ut av strukturen. Den samme skjebnen lider de tre siste av landgangsfartøyene. De skal avhendes, som tidligere foreslått.
Vedtakene på Stortinget berører i denne omgang ikke spørsmålet om fremtiden til Gardermoen, Rygge og Kjeller. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold sa under et pressetreff forrige uke at en avklaring vil komme senere i perioden.
Styrkeproduksjon i Sjøforsvaret
Endelig er det slått fast at Haslemoen leir nedlegges, senest 31. juli om to år. Det er ikke funnet grunn til å holde på den gamle artillerileiren som tilleggskapasitet, og det skal være økonomisk lønnsomt å legge den ned. Olavsvern, derimot, skal videreføres som base under Haakonsvern orlogsstasjon. Utfasingen av KNM Horten utsettes fra 1. juli 2002 til senest 31. desember 2005. Hensikten skal være å sikre styrkeproduksjonen og kompetanseoppbygging til Fridtjof Nansen-klasse fregatter.
Bedre økonomi
Vedtakene blant politikerne omfatter også økning av forsvarsbudsjettet for inneværende år, der driftsutgiftene for forsvarsgrenene økes. Primært for å styrke øvings- og treningsaktivitetene. 107 millioner kroner mer til Hæren, Sjøforsvaret 86 millioner kroner og Luftforsvaret 195 millioner. Heimevernet blir tilgodesett med en økning på 95 millioner kroner. Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes med 630 millioner kroner. Redningshelikoptertjenesten: pluss 30 millioner. Men for norske styrker i utlandet, der reduseres driftsutgiftene med i underkant av 100 millioner kroner, på grunn av innsparinger og effektivisering. Men når F-16-flyene skal til Afghanistan-oppdrag, er det forslag om å tilleggsfinansiere dette med 425 millioner kroner.
|
|
