|
Europas styrker til ti-årskontroll
En gruppe norske offiserer er i Russland for å se om stridsvogner, artilleri og kampfly er som avtalt - et besøk helt etter den ti år gamle CFE-boka. Og snart kommer noen og kikker det norske forsvaret i kortene.
TIL KONTROLL: Norge har anledning til å ha 170 stridsvogner i henhold til CFE-avtalen, som ble endelig ratifisert 17. juli 1992. Noen ganger i året kommer blant annet russere og sjekker styrkene i Norge. (Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS)
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
Fem ganger i året kan Norge sende inspektører til ulike land i Europa. For bare noen få uker siden var nordmenn i Ukraina i samme ærend.
Og det er ingen grunn til bekymring. Inspektørene finner som regel det meste i skjønneste orden.
Soner og kvoter
Det er snart 12 år siden CFE-avtalen ble undertegnet første gang, avtalen mellom Warszawapakten og Nato om mengden av konvensjonelle våpen i Europa.
Det var enighet om bestemte kvoter på begge sider, blant annet hvor mange kampfly og stridsvogner det kunne være innenfor definerte soner i Europa. Avtalen ble endelig ratifisert 17. juli for ti år siden.
RUSSERE I LUFTEN: Antallet russiske kampfly, som dette Sukhol SU27 Flanker, blir kontrollert jevnlig, både av norske og andre lands inspektører.(Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS) For å bygge opp tillit til hverandre, ble det enighet om årlig å slippe til inspektører.
- Derfor er det helt etter avtalen at Norge sender folk til Russland i disse dager, forteller sjefen for rustningskontrollkontoret i Forsvarets overkommando, oberstløytnant Arne Knapskog.
Han forklarer at mye har endret seg siden den første avtalen ble undertegnet, ikke minst fordi Warszawapakten ble oppløst og Sovjetunionen er borte.
VENNER: Norge og Russland har et godt samarbeid, som her under den russiske forsvarsministeren Igor Sergejevs besøk i Norge for noen år siden. (Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS)
I 1999 ble det i Istanbul undertegnet en ny avtale som tar hensyn til at det ikke lenger er et to-delt Europa. Nå skal de såkalte styrketakene gjelde for hvert land. Avtalen er likevel ikke godkjent ennå, fordi det er en del uenighet om flankesonene og hvordan kvotene skal være fordelt i det tidligere Sovjetunionen.
- Jeg regner med at avtalen kan bli ratifisert i løpet av ett til to år, sier Knapskog, som forteller om stor åpenhet mellom landene og ingen store uoverensstemmelser om beholdningen av konvensjonelle våpen. Panser når taket
Den norske kvoten innenfor de fem kategoriene av våpen og utstyr er 100 jagerfly, 170 stridsvogner, 491 artillerienheter, 275 pansrete kjøretøy og 24 kamphelikoptre.
- Kvoten for helikoptre har vi valgt å beholde, fordi det kan bli aktuelt for Norge å anskaffe det senere, sier oberstløytnant Knapskog.
- Den mest prekære kvoten vår er innenfor pansrete kjøretøy med våpen. Der er taket nådd. Derfor må vi kvitte oss med gamle vogner dersom vi skal anskaffe nye. Men materiellet i Kosovo, så lenge det befinner seg der, teller ikke med i norsk kvote, forklarer rustningskontrollsjefen.
|
|
