|
Viktige lagre i Trøndelag
Forhåndslagrene i Trøndelag har fått en ny rolle og er viktige som aldri før. Det var både nordmenn og amerikanere enige om da opplegget for lagrene i fremtiden ble drøftet i begynnelsen av august. Materiellet i fjellanleggene blir stadig etterfylt og oppdatert.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
Amerikanske og norske offiserer inspiserer forhåndslagrene i Trøndelag.
Avtalen fra 1995, der Norge og USA ble enige om at materiellet som står lagret i Trøndelag kan brukes til annet enn ved operasjoner i Norge, er alfa og omega for den videre driften, forklarer sjefen for Landsdelskommando Sør-Norge i Trondheim, generalmajor Kjell Narve Ludvigsen.
Etter at den amerikanske brigadegeneralen Richard .S. Kramlich med følge tok lagrene i øyesyn og diskuterte videre utvikling av programmet rundt materiellet, ser generalmajor Ludvigsen at lagrene får en helt ny betydning i fremtiden. Betegnelsen forhåndslager er i så måte foreldet, mener han. Amerikanerne skal kunne bruke utstyret utenfor Norge, der USA er tjent med det. Ludvigsen fremhever programmets sikkerhetspolitiske betydning. Samtidig peker han på den betydelige operative kapasiteten som programmet omkring lagrene kan tilføre Norge om nødvendig.
De som fryktet at USA ikke så verdien av å ha materiell i Norge etter at den kalde krigen var over, kan ta det med ro. Men uten avtalen fra 1995, er ikke Ludvigsen så sikker på om amerikanernes vurdering hadde vært den samme. Under operasjonene over Kosovo fra mars til juni i 1999 kunne utstyr raskt hentes ut fra fjellet.
I en krise og krigssituasjon er kapasiteten for strategisk lufttransport en flaskehals, forklarer sjefen i Trondheim. Et fremskutt lager som det i Norge, kan ha stor betydning fordi det sparer tid og kostnader.
Ludvigsen, som formelt ikke lenger har ansvar for lagrene, fant det interessant å diskutere med brigadegeneral Kramlich hvordan lagrene bør utnyttes i fremtiden. De amerikanske gjestene var svært fornøyde med vedlikeholdet, og hvor effektivt materiell kan tas ut.
- Norge har en beredskap som langt overgår kravene, fikk Ludvigsen høre. Ikke minst ble dette demonstrert ved juletider, da amerikanerne ba om materiell.
- Til tross for helligdagene i slutten av desember, ble alt som var forventet å skulle til Afghanistan, klargjort. Det var andre årsaker til at materiellet likevel ikke ble tatt ut, forteller Ludvigsen.
Det er Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, som har ansvaret for lagrene i dag.
Det er 54 nordmenn, hovedsakelig sivile, fast ansatte som holder orden og vedlikeholder materiellet, forteller sjefen for NAL MEB-seksjonen (Norwegian Airlanded Marine Expeditionary Brigade), Ola Skogli.
- Vi sørger for at materiellet ikke går ut på dato, slik som vannrenseutstyr, drivstoffsystemer og til og med kjøretøyer. Det som ikke holder mål på lageret kan bli avhendet, mest sannsynlig hos amerikanerne som driver avhending i Tyskland. Det gjelder også de karakteristiske, brede feltkjøretøyene Humvee. Først i 2007 kan slike kjøretøyer bli solgt i Norge, dersom dette blir godkjent, forklarer Skogli.
|
|
