|
Valg i Makedonia, en kime til uro
SKOPJE, MAKEDONIA: Den 15. september vil det avgjøres hvem som skal regjere i Makedonia for de neste fire årene. Frykten for at ekstremismen igjen vil blomstre i forbindelse med valget, er så absolutt til stede i befolkningen. NATO vurderer allikevel situasjonen til å være under kontroll.
Kommentar av Major Per Ivar Strømsmoen, Chief Media i Allied Press Information Center, NATO Headquarters Skopje
Statsminister Ljubco Georgievski (VMRO-DPMNE) gratulerer sine offiserer etter en øvelse i juni 2002. Foto: Official NATO photograph by APIC Skopje.
Dette lille landet helt sør i det som en gang var Jugoslavia ble selvstendig i 1991, og klarte seg gjennom hele 1990-tallet uten å bli herjet av Balkan-krigene vi kjenner til så alt for godt. Dette var mye takket være FN-misjonen UNPREDEP (1993-1999) som patruljerte landets grenser og bidrog til stabiliteten. Fjorårets hendelser knuste denne idyllen ettertrykkelig, og førte landet til randen av full borgerkrig.
Den regjerende koalisjonen mellom VMRO-DPMNE (etnisk makedonsk) og DPA (Demokratisk Parti for Albanere) er på vikende front ifølge uoffisielle meningsmålinger. SDSM (Sosial Demokratisk Union for Makedonia) som er det andre store etnisk-makedonske partiet led nederlag sammen med sin mer moderate albanske koalisjonspartner PDP (Parti for Demokratisk Framgang) i forrige valgrunde, men ser nå ut til komme sterkt tilbake. Denne gang er ikke SDSM i koalisjon med PDP, men har funnet seg en makedonsk alliert i sentrum-venstre orienterte LDP (Liberal Demokratene). Koalisjonen omfatter også noen av minoritetspartiene, bl.a. serbere og roma-befolkningen.
Kriminelt samfunn
Arbeidsledigheten er relativt høy i Makedonia, og det er en god del vinnings- og voldskriminalitet. Hvor mye av volden som skyldes rene kriminelle oppgjør, og hvor mye som er politisk motivert, er vanskelig å skille. Innen de albanske miljøene er motsetningene store, og gir seg dessverre alt for ofte utslag i voldshandlinger.
Noen av de albanske fraksjonene har helt klart politiske mål, og disse grupperingene svermer stort for å gripe til våpen igjen for å kjempe fram det de tror på, som blant annet innebærer et større Albania. Disse grupperingene som ønsker en væpnet kamp har ikke noen stor oppslutning blant den albanske befolkningen i Makedonia. Men fremdeles kommer en del etniske albanere inn i landet fra blant annet. Kosovo, noe som flere ganger har ført til problemer.
Army Republic of Macedonia (ARM) sin stolthet, T-72 tank under en øvelse i juni 2002.
Fra kriger til politiker
Det internasjonale samfunnet, da spesielt gjennom EU, OSCE og NATO, har en sterk tildstedeværelese i landet. Disse organisasjonene bidrog sterkt til at kamphandlingene ifjor tok slutt, og som endte med at partene i konflikten undertegnet rammeavtalen for landets nye framtid i byen Ohrid.
Ohrid-avtalen sikret det albanske mindretallet mer makt og innflytelse, mot at de albanske opprørerne leverte fra seg våpnene og oppløste sin "hær", NLA (National Liberation Army). Deres leder, Ali Ahmeti, har i år kommet på banen igjen som politiker, og har formet sitt eget parti kalt DUI (Demokratisk Union for Integrasjon). Ahmeti prøvde først å lede et samråd for alle de albanske politiske partiene, men da dette slo feil formet han sitt eget parti som på rekordtid har fått veldig stor oppslutning.
Etniske motsetninger
For storparten av den etnisk makedonske befolkningen er Ahmeti en krigsforbryter, og innenriksministeriet utstedte ifjor arrestordre på ham. De gir Ahmeti skylden for å ha startet fjorårets kamphandlinger og konflikten i Makedonia.
DUI seiler nå opp som en av favorittene til å vinne de fleste albanske stemmene, noe som vil føre Ahmeti rett inn i parlamentet. Hva som da vil skje kan bli interessant å følge med på. Begge parter føler at de "skylder" hverandre mye fra ifjor, og spenningen i de mest utsatte områdene er til å ta og føle på. NATO vurderer allikevel situasjonen til å være under kontroll. Fra NATO's ståsted forventes det ikke store uroligheter, men en del mindre episoder kan oppstå.
Task Force Fox soldater fra den internasjonale NATO-styrken i Makedonia trener på Medevac sammen med de internasjonale monitorene som er i landet.
Valgkampen
Det er bare dager igjen før valget, og OSCE har gjennom sin organisasjon for menneskerettigheter ODIHR, sendt over 700 korttids valgobservatører hit til Makedonia. NATO's rolle oppe i dette er å bistå de internasjonale observatørene med sikkerhet. Hittil har to politimenn blitt skutt og drept, fem etniske makedonere ble kidnappet og holdt i forvaring i to døgn, og partilokalene til flere av de albanske politiske partiene har blitt bombet og forsøkt satt fyr på.
NATO samlet ifjor inn store mengder våpen i en operasjon i forbindelse med å implementere Ohrid-avtalen. Men det er fortsatt store mengder våpen blant befolkningen på begge sider av de etniske skillelinjene.
Hvor vil Makedonia?
Den sittende regjeringen snakker varmt for medlemskap i NATO og EU. Samtidig så er utfallene mot Vesten nærmest fiendtlige, og retorikken påfallende populistisk og ultranasjonalistisk. Det er ingen hemmelighet at NATO-stjerna henger høyere hos den albanske befolkningen enn hos den etnisk-makedonske.
Følelsen av at NATO kjemper albanernes sak her på Balkan sitter dypt i de etniske makedonerne. En giverkonferanse for å hjelpe Makedonia på rett vei ble holdt tidligere i år i Brussel, der så og si hele Vesten bidro, og Makedonia ble tilgodesett med over 300 millioner euro. En helt fersk undersøkelse fra Transparancy International indikerer at Makedonia sammen med Moldova er av de aller mest korrupte land i hele Europa. Det er behov for grunnleggende endringer i dette lille landet med bare to millioner innbyggere, men vil det kommende valget gi tilstrekkelige endringer?
|
|
