|
Nato - Russland positivt for Norge
Det som skjedde 11. september i fjor var med på å fremskynde prosessen med samarbeidet mellom Nato og Russland, fremholder kontreadmiral Jan Reksten, som på lengre sikt tror dette vil få betydning for Norge.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
NÆRERE VENNSKAP: Russlands president Putin og Natos Lord Robertson ble enige om et fast råd med Nato og Russland i mai. Foto: NATO Photo
- USA og Russland fant hverandre i et interessefellesskap i fjor, forklarer kontreadmiral Reksten, som er sjef for Fellesstaben i Forsvarets overkommando. Det at Nato og Russland er kommet tettere på hverandre og faktisk etablerte det nye Nato-Russland-rådet 28. mai i år, mener han også vil bidra til å styrke forholdet mellom Norge og Russland.
- En konsekvens på lang sikt kan være at det blir lettere for Norge å akseptere Natos krav til styrkestrukturer, selv om det skulle skape huller i det vi her hjemme har kalt et fullt ut balansert forsvar, uttaler han.
Jan Reksten vil likevel ikke overdrive den umiddelbare betydningen for Norge av det nye rådet, fordi det norske forsvaret allerede i lang tid har hatt bred kontakt mot Russland, og på mange nivåer. Denne kontakten ser han også vil øke i omfang.
SJØSTERK: Kontreadmiral Jan Reksten, her på øvelse Blue Game i fjor. Foto: FMS
God kontakt
Dagen før 11. september holdt han et foredrag under et seminar på Forsvarets forskningsinstitutt og redegjorde for konsekvenser for det norske forsvaret av utviklingen mellom Nato og Russland.
Likevel ser han andre faktorer som også spiller inn i forholdet mellom Norge og Russland.
- Vi skal ikke undervurdere de langsiktige virkningene av tragedien med ubåten Kursk, sier han og viser til at viljen fra norsk side til å hjelpe russerne for to år siden ble lagt godt merke til.Fra norsk side er det samarbeid med russerne både på den politiske siden gjennom departementet, og på militær side gjennom forsvarssjefen og overkommandoen.
I Forsvaret er det faste kontakter med invitasjon til øvelser, avtaler om utveksling av flåtebesøk, gjensidig besøk av skoleavdelinger og årlige tilsynskonferanser, forteller kontreadmiral Reksten, som påpeker betydningen av personlige kontakter mellom norske og russiske militære ledere.
BARE LEK: Russiske soldater demonstrerer kampteknikk, men det skal ikke være grunn til å frykte noe fra den kanten. Arkivfoto: FMS
Bredt samarbeid
Kontreadmiral Reksten synes det er interessant å registrere innholdet i arbeidsprogrammet for Nato-Russland-rådet. Der listes opp både kamp mot terror, krisehåndtering, rustningskontroll og tillitsbyggende tiltak, missilforsvar, søk og redning til sjøs, ulike former for samarbeid på militært nivå, og sivil beredskap.Derfor tror Reksten at rådet vil få stor betydning for forholdet mellom Nato-landene og Russland. Fra norsk side mener Reksten det er naturlig å følge opp spesielt felles trening av militære styrker for fredsbevarende operasjoner, atomsikkerhet, søk og redning, tosidig militært samarbeid og omskolering av overtallig militært personell.
- Fordelen nå er at samarbeid som tidligere til dels foregikk bare mellom Norge og Russland, nå kan finne sin plass innenfor en Nato-ramme, forklarer Reksten.
Noe vil endre seg
Sjefen for Fellesstaben ser noen mulige langsiktige konsekvenser. Noen som berører Forsvaret nasjonalt og de som har med Nato å gjøre.
Her hjemme peker han på de endringene som er skjedd fra å ha et invasjonsforsvar til å satse på mobilitet og deltakelse i internasjonale operasjoner.Selv om forholdet til Russland er godt og utvikler seg i positiv retning, mener Reksten at Norges sikkerhetsutfordring ennå ligger i øst og i tilknytning til Kola-oområdet.
Utfordringer i nord
- Et visst minimum av egen kapasitet på norsk side er derfor nødvendig som suveren stat, uttaler han, og legger til at øvingsområdene i Nord-Norge er svært gode for alle typer styrker.
- Det er også her vi har de beste bygg og infrastruktur som understøtter virksomheten. Jeg kan derfor vanskelig på disse områdene se for meg noen vesentlige endringer for Forsvaret som et resultat av Nato-Russland-rådet, sier han, men ser ikke bort fra at en ytterligere Nato-Russland-tilnærming vil kunne få betydning for balansen i Forsvaret.- Det kan tenkes, hevder Jan Reksten, - at utviklingen i Russland gjør terskelen for å gå bort fra balansen i det norske forsvaret, med blant annet god kapasitet fra alle forsvarsgrener, lavere.
- I stedenfor kan det satses på kapasiteter som Nato etterspør, for eksempel strategisk transportfly, tankfly eller enheter for elektronisk krigføring.
Viktig tilstedeværelse
Kontreadmiral Reksten påpeker samtidig at det er Forsvarets fartøyer og fly som for en stor del representerer Norges fysiske tilstedeværelse i det nordlige Norskehavet og Barentshavet.
BEHOV FOR KONTROLL: Den norske kystvakten vil fortsette å kontrollere russiske fiskere innenfor norske havområder i nord, selv om forholdet mellom Norge og Russland stadig blir bedre. Arkivfoto: FMS
- Våre tokt og patruljer er helt avgjørende for å markere norsk suverenitet og myndighetsutøvelse, fremholder han, og viser til at området er følsomt av en rekke årsaker: militærstrategisk betydning, uavklart delelinje, naturressurser, miljøhensyn, atomsikkerhet, og forholdet til Svalbard og vernesonen.- Min umiddelbare oppfatning er at Nato-Russland-rådet endrer lite på dette, men det kan etter hvert bli verre for Norge å bruke Nato-kortet ved eventuelle problemsaker i nord, sier han, men tror også at terskelen for å provosere eller bruke makt vil bli høyere.
|
|
