|
Det kan bli færre skytefelt i Forsvaret
Forsvaret har laget en helhetsplan for skyte- og øvingsfelt i Norge for å finne ut i hvor stor grad det er behov for de 68 skyte- og øvingsfeltene som finnes i dag.
Av Frank Homo, Forsvarets mediesenter
Det finnes 68 små eller større skyte- og øvingsfelt som Forsvaret disponerer. Nå vurderes behovet og flere kan bli nedlagt. Arkivfoto: FMS
Forsvaret er inne i en periode der de ser på hvordan de kan spare inn på de årlige driftsmidlene. Tidligere har de sett på garnisonenes bygg og anlegg rundt omkring i Norge. Disse har så gjennomgått en slankeprosess. Nå er Forsvaret nødt til å se om de virkelig har behov for alle de landbaserte skyte- og øvingsfeltene i Norge.
Samler skytetreningen
- Forsvarsbygg har utarbeidet en foreløpig anbefaling. Forsvarets overkommando (FO) vil etter hvert som planene er vurdert, presentere behovene i forhold til helhetsplanen fra Forsvarsbygg. Dette sier oberstløytnant Thomas Steenberg, prosjektleder for omstilling i hærstaben i Forsvarets overkommando.
- Planen skal være med på å samle skyteaktivitetene på færre steder, samt å spare Forsvaret for årlige driftsmidler, forteller Steenberg.
I tillegg har kanskje behovet for skytebaner blitt mindre etter hvert som mange av Forsvarets garnisoner er blitt lagt ned?
- Det har nok det. Krigsstrukturen i Norge er blitt mindre, men Heimevernet er godt representert. Der har de ennå ikke meldt sine behov for skyte- og øvingsfelt. Derfor venter vi på at de skal se på fremtiden for Heimevernet og hva de vil trenge av slike felt, forklarer Steenberg.
Vurderer behov
Forsvarets overkommando vil bli nødt til å samle alle trådene og etter hvert se hva Forsvaret har behov for. Men å ha en langsiktig plan vil også være nødvendig. Hvis Forsvaret bestemmer seg for å utrangere, rydde opp og avhende skyte- og øvingsfelt, vil det bli vanskelig å få startet et nytt felt i området.
Forsvaret vurderer behovene for landbaserte skyte- og øvingsfelt i fremtiden. Arkivfoto: FMS
- Det blir stadig vanskeligere å få satt i gang nye prosjekter som vil berøre naturen. Det er bare å se på Regionfelt Østlandet, sier Steenberg. Regionfeltet har helt siden planene så dagens lys blitt møtt med motstand fra en del miljøorganisasjoner.
Hvilke krav som i fremtiden vil bli stilt til øvingsfelt og støynivå i forhold til bebyggelse, er også uvisst.
Mulig tilleggsbevilgninger
Det er først og fremst de minste og mellomstore skyte- og øvingsfeltene som står i fare for å bli lagt ned. Mange av de store som for eksempel Mjølfjell og Blåtind vil nok bli beholdt. Dette har en sammenheng med studier som er og vil bli gjennomført om miljø og støy. I tillegg vil prislappen på en eventuell avhending bli en avgjørende faktor.
Samtidig er det et problem at Forsvaret har områder som det står som eier av, men ikke benytter.
- Når Forsvaret står som eier, er det også ansvarlig for vedlikehold og utbedring av feltene i henhold til de kravene som gjelder, sier Steenberg. Dette er kostnader Forsvaret ønsker å bli kvitt på lengre sikt.
- Vi ser ikke bort fra at Forsvaret blir nødt til å be om tilleggsbevilgninger for å kunne avvikle skyte- og øvingsfelt i fremtiden, skyter Steenberg inn.
Ingen het potet
Når Forsvaret ønsker å kvitte seg med disse feltene, er det ikke for å fjerne stillinger.
- Dette er ingen het potet med mange heltidsstillinger som forsvinner, så det er ikke der Forsvaret vil spare penger, sier Steenberg.
Han vil ikke spekulere i hvor mange eller hvilke skyte- og øvingsfelt som vil bli nedbygget, avhendet og fjernet, men han tror det vil være mange av de små som kommer til å bli borte.
- Det er klart at når det finnes to til tre skyte- og øvingsfelt i hvert heimeverndistrikt, så vil en del forsvinne. Når Forsvarets overkommando har lagt frem sitt behov, skal saken vurderes i Forsvarsdepartementet og til slutt legges frem for Stortinget, forteller oberstløytnant Thomas Steenberg.
|
|
