|
Positivt norsk-russisk samarbeid
Norge samarbeider stadig tettere med Russland om sikkerhetspolitiske spørsmål, og vil på flere områder opprette årlig kontakt. Forsvarsdepartementet framholder viktigheten av en løpende dialog blant annet for å bekjempe internasjonal terrorisme.
Av Kjetil Eide, Forsvarets mediesenter
SAMARBEID: Norge og Russland samarbeider blant annet om tiltak til sjøs. Her i møte om bord på KV Nordkapp. Arkivfoto: Erik Skjerve, FMS
Avdelingsdirektøren for Forsvarsdepartementets sikkerhetspolitiske avdeling, Kjersti Klæboe, beskriver utviklingen i Norges militære samarbeid med Russland som positiv.
- Samarbeidet på de forsvarspolitiske områdene fungerer veldig bra. Det er ikke alltid vi oppnår full gjennomføringsprosent, men det er blitt atskillig bedre med årene, sier hun. Helt uten vanskeligheter er samarbeidet ikke, men da av rent praktisk karakter.
Årlige felles tiltak
Grunnlaget for forsvarssamarbeidet mellom Norge og Russland er en bilateral avtale fra 1995, som følges opp gjennom årlige tiltaksplaner. Tiltaksplanene inneholder besøk mellom norsk og russisk militært personell på kommando-, avdelings- og skolenivå. Gjennom disse planene legges det til rette for at forbindelser kan etableres både på høyere og mildere militært nivå. Klæboe mener kontakten er viktig for å ivareta og videreutvikle åpenheten og tilliten mellom landenes væpnede styrker.
Naturlig samarbeid
- Det er en selvfølge at Norge og Russland, som naboland - med en rekke sammenfallende interesser og verdier, utvikler et praktisk militært samarbeid. Det bidrar til felles forståelse for en rekke felles utfordringer vi står overfor, sier hun. En av de utfordringene er internasjonal terrorisme.
Til tross for en del praktiske problemer var utviklingen god fram til 1998. Da ble russiske myndigheters holdning til samarbeidet endret, blant annet på grunn av Natos luftkampanje mot Serbia og Kosovo. Dette gjorde at arbeidet med tiltaksplanen for 1999 og 2000 fikk et begrenset omfang. Fra norsk side ble det gjort forsøk på å gi nytt liv til det militære samarbeidet og sette i stand nye tiltak. Dette ble ansett som spesielt viktig etter Kursk-ulykken. I 2001 ble ni av 12 tiltak gjennomført. Årets tiltaksplan inneholder 13 punkter, deriblant de som er beskrevet under:
I Norge:
* Sjefen for Leningrad militærdistrikt besøker Øverstkommanderende i Sør-Norge.
* Sjefen for Nordflåten besøker Øverstkommanderende i Nord-Norge.
* Det russiske fartøyet Admiral Tsjabanenko i norsk havn i disse dager.
* En delegasjon fra 61. marineinfanteribrigade besøker kystjegerkommandoen i Norge.
* Kadetter fra Leningrad krigsskole i St. Petersburg kommer til Krigsskolen Linderud.
* Representanter fra 200. motoriserte infanteribrigade fra Petsjenga besøker landsdelskommandoen og 6. divisjon i Nord-Norge.
I Russland:
* Øverstkommanderende for Sør-Norge og kommandøren for sjøstridskreftene i Sør-Norge besøker sjefen for Østersjøflåten i Kaliningrad.
* Norsk fartøysbesøk til Kaliningrad.
* Besøk fra Landsdelskommando Nord-Norge og 6. divisjon til 200. Motoriserte infanteribrigade til Petsjenga.
* Kadetter fra sjøkrigsskolen i Bergen til sjøkrigsskolen i Kaliningrad.
Man tar sikte på å gjennomføre flere av de offisielle besøkene på årlig basis. Det trilaterale miljøsamarbeidet (AMEC) og Forsvarsdepartementets prosjekt for omskolering av overtallige offiserer fra Nordflåten, er tiltak som gjennomføres i henhold til egne avtaler. Omskoleringsprosjektet ble formelt startet i mars 2000, da et 40-tall offiserer begynte sin utdannelse til sivile arbeidsoppgaver. To ganger i året får russiske offiserer tilbud om å delta, og til nå har om lag 350 blitt uteksaminert.
Miljøsamarbeid
Det trilaterale forsvarsmiljøsamarbeidet AMEC, mellom Norge, USA og Russland har høy prioritet i Norge fordi det bidrar til å øke sikkerheten rundt lagringen av kjernefysisk materiale i nordområdene. I tillegg har Forsvaret også samarbeid med de russiske grensestyrkene. Dette samarbeidet ivaretas først og fremst av kystvakten. Foruten kontakter om fiskerioppsyn, har kystvakten fra 1995 deltatt i et redningssamarbeid og den årlige norsk-russiske sivile søk- og redningsøvelsen Barents.
For to år siden ble det undertegnet en avtale om utvidet samarbeid om varsling og redning. I fjor sommer ble det nedsatt en norsk-russisk arbeidsgruppe som ville vurdere nye felles initiativ i tilknytning til dette. Arbeidet på norsk side ledes av Justisdepartementet, og Forsvaret stiller med representanter fra Forsvarets overkommando. Norge og Russland har også en avtale om å forhindre episoder til sjøs (INCSEA). Formålet er å legge til rette for større sikkerhet for landenes skip og fartøyer.
|
|
