Forsiden Aktuelt Presse Pekere Fakta Send spørsmål Nettstedskart Søk Kontakt
 
Forsvarsnett :

Innhold


Om Forsvarsnett
 



Jahn Rønne, 2002-11-19


Nato-møte kan gi norsk håp

Nato-toppmøtet i Praha skal vedta en kommandostruktur som kan gi Norge et håp om fortsatt alliert nærvær på norsk jord selv om dagens Nato-hovedkvarter i Stavanger forsvinner.

Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter


Nato-møtet vil gi medlemslandene signaler om hva de kan forvente seg av endringer i fremtiden. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS

Prosessen med å få til en helt ny kommandostruktur i Nato vil starte straks Natos toppmøtet i hovedstaden i Den tsjekkiske republikk er over. Det vil føre til at alle de allierte hovedkvarterene på nivå 3, slik som på Jåttå i Stavanger, etter hvert vil forsvinne. Det samme gjelder luftoperasjonssenteret på Reitan, det såkalte CAOC 3.

Norsk forventning
Forventningene fra norsk side nå er knyttet til den nye strukturen. Den vil dele alliansen inn i to typer kommandoer på nivå én: En operasjonell kommando og en funksjonell kommando.

For Norge gjelder det å skaffe seg nære allierte til å støtte en idé om fast øvingsnærvær på norsk jord. Arkivfoto: Torgeir Haugaard, FMS

Den operasjonelle kommandoen vil ha sete i Shape i Belgia, der øverstkommanderende i Europa, Saceur, sitter i dag. Alt hovedansvar for operasjoner vil ligge her samtidig som de geografiske ansvarsområdene Nord-Atlanteren og Nato-landene på det europeiske kontinent, samles under hatten til øverstkommanderende i Europa (Saceur).

Nord og Sør som før
Under Saceur igjen vil det, som i dag, være to lavere kommandoer. Høyst sannsynlig beholdes Brunssum i Nederland (Afnorth) og Napoli i Italia (Afsouth).
Den funksjonelle kommandoen, som blant annet skal ha ansvar for planlegging, utarbeiding av doktriner og gjennomføring av trening og øvelser, vil ligge i USA, nærmere bestemt der øverstkommanderende for atlanterhavsstyrken holder til i dag.
Under denne kommandoen vil det være behov for et par underkommandoer i Europa, og det er her Norge kan håpe på en posisjon.

Det stilles strenge krav til Nato-landenes soldater i fremtiden. Her en US Marines soldat på årets Strong Resolve i Norge. Foto: Torbjørn Kjosvold, FMS

Kort på hånden -
eller lang i ansiktet

Øvingsoppleggene som i alle år har foregått i norske områder, både de omfattende vinterøvelsene og flysamlingen Nato Air Meet på Ørland, kan være gode kort å ha på hånden når Nato-landene trolig tar en avgjørelse om dette under juni-møtet neste år.

For Norge vil alliert nærvær i landet være av stor betydning, derfor legges det, etter det Forsvarsnett forstår, ulike planer for hvordan Norge eventuelt kan skape interesse blant andre allierte for tilbud på norsk jord. Altså dersom tildeling av en funksjonell underkommando skulle ryke.

Ikke godt nok
Nato er også i ferd med å skulle forbedre kvalitet og evne til styrkebidrag fra medlemslandene.
Tilstanden i kjølvannet av 11. september i fjor der det var aktuelt å yte bidrag til operasjonen i Afghanistan på flere områder, skal ha vært nedslående.
Få land var i stand til å stille på bena raskt nok mange av de styrkene det var ønske om.

Derfor vil Nato stille krav til hvert land om forbedringer innenfor ulike områder.
De fire viktigste områdene som Natos generalsekretær George Robertson har pekt på, er:

* forsvar mot kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske våpen
* kommando-, kommunikasjons- og informasjonsoverlegenhet
* evne til operativt samarbeid og effektivitet i kamp
* hurtig utplassering av styrker og deres utholdenhet

Dessuten har USA tatt initiativ til å opprette Nato Responce Force, en felles reaksjonsstyrke på minimum brigadenivå. Styrken skal på kort varsel kunne settes inn i alle typer operasjoner, uavhengig geografisk område.
Dette vil være en styrke som blant annet kan erstatte AMF-styrken som nylig ble lagt ned, det såkalte brannkorpset - Ace Mobile Force.
Den nye Nato Responce Force er planlagt opprettet innen 1. oktober 2004 og fullt operativ senest to år etter.

Hurtig utrykning
Fra norsk side vil det være naturlig å melde inn den hurige reaksjonsstyrken Telemark bataljon sammen med noen såkalte nisjekapasiteter. Det kan for eksempel være spesialstyrkene, ingeniører med ekspertise på minerydding og det kan være eksplosivryddere.




 

Relaterte artikler
Ingen relaterte artikler.